Å drifte serien om seter i Sollia er litt av et detektivarbeid. Men her om dagen kom det et brev fra Tor Rønningen, utflytta fra Tangsida på Mogrenda. Han bor nå på Hamar og er en av våre mange bidragsytere. Der lå det et utskrift av en avisartikkel fra Hamar Arbeiderblad om hans far Trygve Rønningen. Og i denne fant vi noen setninger om Trygves mor og Tors farmor Pauline Rønningen f. Tangen. Det franmgår av artikkelen som er skrevet av Trond Løvmo, at Pauline sammen med sine barn hadde vært budeie på setra til Storbekkmoen på Mokjølen. Trygve beskriver seterlivet der oppe. Men han forteller ikke når dette skjedde.



 




Sverre god å ha
Så var det å nørste videre og gå til neste kilde, Tors bror Sverre Rønningen som redaksjonen for et par år siden hadde et lenger intervju med. Han er næremst et levende leksikon når det gjelder å huske fra gamle dager, noe han sjøl forklarer med at han satt og lyttet til mormor Pauline under tida på setra (som Rønningen hadde på Løvrøstsetra).
Og Sverre kunne nå fortelle at Pauline og barna hadde vært budeie på setra til Storbekkmoen i tidsrommet 1917-34. 
Nå kunne redakjsonen føye disse opplysningene inn i artikkelen om setra for Storbekkmoen. Dermed var den første budeia på plass der. Og ikke nok med det. Årstallene harmonerer med det redaksjonen tidligere har skrevet om setra til Grøtdalen der Pauline Rønningen brukte de fraflytta seterhusa sammen med Anbjørg Tangen i perioden 1911-16. 


  Pauline som budeie
Når vi så sammenfatter det vi nå vet om Pauline Rønningen som budeie gjennom de opplysninger redaksjonen når har mottattt, vet vi så langt dette:
Paulines sønn Trygve forteller i oktober 2001 bl.a. dette til HA:
- Ho mor var navngjeten som ei dyktig budeie, og storbøndene i Ringsaker kappes om å få hyret ho. Far (Gustav re.anm.) var snekker fra Ringsaker. Da de slo seg i lag, flyttet de hit til Atndalen. Mor og far kjøpte 12 mål av Arthur Mathiesen på Atna. Dette var i 1911, lenge før bureisingstida.  Far tok navnet Rønningen - av å rydje, og Rønningen ble navnet på plassen og garden etter hvert som den vokste fram. - Her har jeg bodd og trivedes all min dag, sier Trygve.
Av dette kan vi slutte at Pauline allerede før 1911 var i sving som budeie og tjenestjente i Ringsaker. Hun reiset forøvrig sørover og tok seg tjeneste sammen med Ragna Fossum - senere gift Atnosen ( i dagligtralen bare kalt Ragna Solfeng etter bruket hu bodde på).  Det åretPauline kom tilbake til Atndalen var hun i sving oppe på Løvrøstsetra sammen med Anbjørg Tangen i den da nedlagte setra til Grøtdalen. Der var Pauline tom sommeren 1916. I perioden 1917- 34 var hun budeie på setra til Storbekkmoen på Mokjølen. I 1935 flyttet hun og manne  Gustav til egen seter på Løvristen der hun var budeie  fram til sommeren 1954.
Les mer om setra til Rønningen her.
Les mer om setra til Storbekkmoen her.


Nøster videre
Ikke nok med det. Sverre fortale videre at en Ola Negård - bror av legendariske Harald Negård som eide Storbekkmoen - i det aktuelle tidsrommet hadde ligget på setra til Mostua. Ola kom fra et ørlite småbruk på Mogrenda som het Høyvoll. Noe stor høyavling hadde han neppe, for det sies at bruket besto av bare fire mål.
Men den samme Sverre kunne også fortelle at bruket Åsland også lå på setra til Øvre Modalen og de lå også litt på setra til Mohaugen. Setra til Øvre Modalen ble også i en periode brukt av Astrid og Ansten Tangen. 
Så nå er det bare å nøste videre for å få flere brikker på plass!
Er det noen av våre lesere som har opplysninger om flere slike detaljer, uansett hvilken seter det dreier seg om, er redaksjonen svært takknemlig for opplysninger. Vennligst henv. dere til hans.sollid@fjellnet.no - 991 65 970.
H.S.