Setra ligger idyllisk til på nordvestsida av Løvrøstbekken. Setra er den øverste av de fire setrene som ligger på denne sida av bekken.

Leiekontrakt fra 1933

Garden Rønningen på Tangsida Mogrenda har bygslingsavtale med Mathiesenselskapet for etablering av seter på Laøvristen datert 1933. Avtalen er inngått mellom Arthur Mathiesen & Co som grunneier og Pauline og Gustav Rønningen på Rønningen som bygsler og setereier. Avtalen ser du her.

Avtalen omfattet et areal på 7 dekar og med rett til ved av tørt på bakken og av løvskog som var utjenlig til annet.

Avgift var satt til kroner 10,- årlig og avtalen varer i 99 år forutsatt at avtalens punkter overholdes.

Setra kan kun brukes som seter til eiendommen Rønningen.

Bygd i 1934
Setra ble bygd i 1934 og tatt i bruk i 1935. Setra består av fjøs, låve, grisefjøs og seterstue.

Gustav Rønningen var gift med Pauline som kom fra nabogarden Tangen i sør på Tangsida og hadde vokst opp med Tangsetra. Pauline var født 19.07.1886.  

Det er i kontrakta gitt beiterett til inntil åtte storfe sør for Løvrøstbekken. I praksis gjorde tålt bruk over lang tid fra de andre setereierne at den vestentligste delen av beitnga foregikk på nordvestsida v Løvrøstbekken.

Før: Sju båsplasser og i tllegg fire kalvebåsplasser

Nå: 10 båsplasser

Setra ble drevet i perioden 1935 - 1954, først med Pauline og Gustav Rønnngen som setereiere og drivere. Senere med Svanhild og Trygve Rønningen. Deretter ble setra tatt i bruk igjen i tre år fra 1978 til 1981 av daværende brukere på Rønningen Solveig og Sverre Rønningen.

Løa på Rønningssetra stammer fra nede på garden Rønningen og var det første huset de hadde der nede. Løa var opprinnelig ei gammel skogsbu.

Pauline Rønningen lå på setra i hele den første aktive seterperioden (1935 - 1954). I de siste årene var hun meget dårlig til bens. Det fortelles at hun dette siste året ble kjørt med bil til Lonfossen (vegen var da ferdig bygd fram dit). deretter ble hun rodd over med en gammel fløtarbåt på Øverhølen og satt på en lenestol festet til et spesialslep med to lange skjæker og fraktet sittende opp på setra.

Da Pauline skulle gå sin siste tur hjem fra setra, fortelles det at hun slepte seg med to staver og på ren vilje og smertestillende tabletter den lange vegen fra Løvristen og vestover langs stien til Lyngstad der hun ble hentet med bil. Hun gikk da den gamle vegen over Storgryta sør for Langstilla.

Like inntil setrene på Løvristen er det et heller dårlig bete. Derfor måtte krøttera gå langt for å finne godt bete. Her skal en huske at krøttera på den tida det ble setret på Løvristen ikke var så store og tunge som de er i dag. De var "spreke" nok til å gå langt for å finne det beste betet.

Her ble det betet:

- Inne ved Lauvristbekken - spesielt ved Sandmælen

- Nord i Løvåsen

- På nordsida av Geitryggen

- Dromjota som ligger langs den gamle turistvegen mellom Løvristen og Hanestadnysetra - den som går over Blankgryta og videre opp til Rudshytta og videre over fjellet til Gråsjøen. Navnet kommer fra det at krøttera - spesielt om høsten - vart "dromne", dvs. late og heller la seg rett ned der og da og ville ikke gå hjem for å bli mjølket. Rolf Tangen fortalte at dersom krøttere ikke kom hjem att , var Dromjota det første stellet de lette på. På Dromjota finnes det rester etter ei gammel løe.

Seterdrifta ble tatt opp igjen i perioden 1978 - 81. . Det første året var et søskenbarn fra Skarnes budeie, senere var det Svanhild og Trygve Rønningen som sto for seterdrifta.  
Solveig og Sverre Rønningen overtok ikke eiendommen Rønningen før i 1983.

Saudrift

Med utgangspunkt i seterertt og tilhørende beiterett, fortsatte garden Rønningen ved daværende bruker Sverre Rønningen fra 1960 med ren sauedrift med utgangspunkt på Rønningssetra. Sauedrifta ble avsluttet i 2001 som en følge av store rovdyrtap.

Det første og eneste ulveangrepet fant sted i 1942. Rolf Tangen jaktet på denne ulven, men lyktes ikke å komme på skotthold til tross for flere observasjoner på langt hold. Ulven rev i hjel omtrent alle sauene denne sommeren, og folk gikk og klippet ulla av de daue sauene de fant tidsnok til å gjøre det.

Tap på bete
Sverre Rønningen kan opplyse at i den fredlige perioden 1960 - 96 mistet de til sammen seks tikker og noen få lam. Den siste sommeren de drev ( 2001) mistet de til sammenligning til sammen 52 sauer - de slapp 49 tikker og fekk att 17. Den såkalte Atndalsflokken hadde gjort sitt inntog og innhøgg kan en vel også trygt kunne si.

Mildrid Kjølhamar født Tangen var med på Vatnesetra fra ho var 9 år. Ho gjorde en del "otoktstykjer". En gang hoppet ho kvast inn i seterstua på Rønningssetra og skrek til. Ho bråskremte Pauline som stod og rørte i møssmørgryta. Ho bråskvatt og vart veldig sint -Å nå blir fuil møssmøret mitt sennete å.

Det var noe det verste som kunne skje for ei budeie av det gamle slaget. Det var vel ikke nøvendigvis ikke pga det øyeblikket Pauline ikke fikk rørt, men noe alvorsamt kunne slike fikt resultere i. Det skjønte småjinta av den alvorlige skjennepreken hun fikk. Pauline var ei dame det stod respekt av. Så ingen  våget ikke å skremme ho flere ganger.

 

Her er bildene:


Seterstua nedafra.


Seterstua sett ovafra


Seterstua sett mot øst.


Løa


Fjøset


Grisefjøset


Gammelt bilde av setra.


Bilde av Pauline og Gustav Rønningen






Svanhild Rønningen med kyrne.


Tor Rønningen på setra i 1954.


Bilde fra påsken 1960.



 Høstbilde av setra.
 


Kilder: Sverre Rønningen, Tor Rønningen, Bjørn Tangen og Åse MIldrid Engen