Trøsetra i Stor-Grytdalen
Publisert 20.11.2013 10:14
På setra står det i den søre gavlveggen innskåret årstallet 1870, så setra er anlagt da av Gjermund Taraldsen Trønnes. Setra kommer under garden Trøa i Atnbrua. Trøa ble skyldsatt 12.-13. juni 1869. Selger var Hans Uti fra Uti og kjøper var hans svigersønn Gjermund Taraldsen Trønnes (1834 - 1913) g.m. Marie f. Uti (1840 - 85). I denne fradelingen inngikk sju skogteiger, at stykke fra hver av setertrøene på Sjølisetra og i Stor-Grytdalen som ble lagt til Trøa. Med fôr fra bl.a. Stor-Grytdalssetra holdt Marie og Gjermund hester, okser, kyr, ungdyr og kalver samt sauer og geiter på båsen. Det er grunn til å anta at sjøl om seterbruket opphørte, ble det slått høy på setra i Stor-Grytdalen.
Begrensning av rettigheter
Skogeier og lastehandler Chr.C. Bruun ble eier av Stor-Grytdalen i 1869, dvs samme år som Gjermund kjøpte Trøa. Bruun ønsket ganske raskt å begrense Trøas rettigheter i Stor-Grytdalen. Gjenom et forlik mellom Bruun og Gjermund datert 23.08.1879 ble størrelsen på seterløkka begrenset til 40 dekar. Det het videre at det måtte ikke tas mer ut av skogen enn eldre skogretter tillater. Det ble enighet om at retten omfattet bygging og vedlikehold av seterstue med mjølkbu, fjøs, stall og fôrhus, det vil si den vanlige seterbebyggelsen på den tid. Til seterretten i Stor-Grytdalen hører også rett til never til husbehov, gjerdefang og brensel, samt det nødvendige til forbruk av ris, løv og mose hjemme på gården.
Gammel ferdselsbu
For å ha fôrhus på øvre setertrø i Stor-Grytdalen ble den gamle ferdselsbua flyttet fra sin opprinnelige plass ved Atnbrua til Stor-Grytdalen. Den ble i 1940-åra flyttet derfra til Glomdalsmuseet hvor den nå står.
Gammel ferdselsbu
For å ha fôrhus på øvre setertrø i Stor-Grytdalen ble den gamle ferdselsbua flyttet fra sin opprinnelige plass ved Atnbrua til Stor-Grytdalen. Den ble i 1940-åra flyttet derfra til Glomdalsmuseet hvor den nå står.
Når nedlagt
Når setra ble nedlagt vites ikke, men mye tyder på at setra ikke ble brukt over lengre tid. Dette hadde trolig sammenheng med at Gjermund hadde det vanskelig økonomisk. Gjermund hadde jobbet hardt med å bygge opp garden i 15 år, men hadde måttet låne penger og de økonomiske vanskelighetene begynte snart å melde seg. Det hele endte med tvangsauksjon, først i 1886, deretter i 1887 der grosserer Tollef Trønnes i Kristiania på vegne av Gjermunds sønn Herman fikk tilslaget for et bud på 3600 kroner. Gjermunds brødre Tollef og Gedvard forlangte at Hermans gjeld til dem ble betalt i 1889.
Der er grunn til å tru at seterbruket ble nedlagt som en følge av disse forholdene.
Pipa
Som de andre setrene i Stor-Grytdalen ligger setra idyllisk til som den nederste på setervollen. Heldigvis går Turistforeningens sti forbi setra slik at folk kan få oppleve denne seterbebyggelsen. Mest kjent er vel egentlig setra for pipa som tilsynelatende opphever alle fysiske lover om likevekt. Den har vært forventet å rase sammen for mange år siden, men holder stand. Det fortelles at da Kjell Aukrust en gang fikk se et bilde av seterstua og pipa, ble han meget imponert og ikke minst inspirert. Dette var tydeligvis noe for ham.
Setereierne er:
1 Gjermund Taraldsen (1834-1913) og Marie Uti Trønnes (1840-85) bygde setra i 1870 på gamle setervoller og drev den på tradisjonelt vis. Alle døtrene i Trøa: Marthe, Oline, Gedine, Hanna, Marie og Sofie, skal ha vært gjetere, underbudeier og etter hvert budeier i Stor-Grytdalen, noen av dem også på Utisetra som onkelen Lars drev inntil 1885, og deretter onkelen Engebret. Guttene, Herman, Tollef og Sigurd var gjetergutter. Ved å bruke egne barn i arbeidet på garden ble en ellers anstrengt økonomi ikke belastet ytterligere.
2. Herman Gjermundsen Trønnes (1865 - 1943). Han var utdannet som lege og praktiserte utenfor Sollia, blant annet som distriktslege i Vågan i Lofoten. Hermann var bosatt på Trøa fra 1937 til han døde, kona Margrethe levde på Trøa til 1964 .
3. Tjodolv Trønnes (1903 - 94). Ugift. Han reiste en del som ung og prøvde seg både med hvalfangst i Sørishavet og som fabrikkarbeider i celluloseindustrien. Han overtok Trøa etter sin far i 1940 og drev gården uten å bruke setra i Stor-Grytdalen utover beiteretten i forbindelse med at sauebesetningene ved Atnbrua i 1953 ble organisert gjennom Atnelien hamnelag.
4. Arne Gunnar Ellefsen (1943 - ) gm Lise-Lotte Mentz f 1944 fra Danmark. De er bosatt i Danmark.
Jo Øvergaard skriver:
At både setra og dermed sikkert noen av husa har sin opprinnelse i den gamle Oppi-setra er klart. Ole Anton Brænd har jo en hypotese om Oppi- setra gikk ut av bruk mer eller mindre etter Stor-Ofsen som trulig huserte også inni Stor-Grytdalen.
Jeg husker det stod noe i et utpantingsdokument noe om fiskegarn på Trø-setra. Gjermund Trønnes slet med økonomien ei tid. Rimeligvis brukt i Grytro-tjønnet og kanskje i Gryta?
Både Haldor Nyeggen ( Nyeggsetra) og mor (Kari Moen Øvergaard) fortalte at Oline (datter av Marie og Gjermund Trønnes) var meget lykkelig som budeie på Trø-setra. Sikkert blafordi ho hadde en friar jevnlig innom. Hun mestret dette.Polien satte henne tilbake men hue klart og sterkt vilje var følge livet ut.
- Ho song så vakkert "Der bjørkarna susar" og ho sang visst denne for nye generasjoner da seterlivet kom på prat. Jeg er ikke helt sikker, men mener at mor sa hun hadde lært denne av noen andre budeier, kanskje i Stor-Grytdalen. Dette var jo en "hit" på slutten av 1800-tallet har jeg lest.
- Ho song så vakkert "Der bjørkarna susar" og ho sang visst denne for nye generasjoner da seterlivet kom på prat. Jeg er ikke helt sikker, men mener at mor sa hun hadde lært denne av noen andre budeier, kanskje i Stor-Grytdalen. Dette var jo en "hit" på slutten av 1800-tallet har jeg lest.
Hør også Johannes Øyen fortelle om huldrefolket lenger oppe på setervollen i Stor-Grytdalen. Huldrehistorier
Her er bildene:
Seterhuset med den skakke pipa.
Setra sett fra nede på setervollen.
Nedover setervollen sett fra setra.
Fjøset begynner å ble salrygget.
Ab jord er du kommet. til jord .........
Årstallet 1870 er skåret inn i gavlveggen på seterstua og fjøset.
Pipemuringa er et kapittel for seg. Som en ser er det ikke let tilgang på benkløvd mursten.
Gammel seng inne i setra.
Peisen.
Peisen holder stand på sitt vis.
Fra fjøset. Bildet viser tydelig at dersom åsene får holde seg tørre, kan slike tak holde i årevis og vel så det.
det samme kan en si her.
Bildene fra setra tatt i 1921:
B.B.
H.S.
