I føreløsinga om våren er det ikke lett å ta seg fram. Slik var det også i mai 1944. 2 lingekarer fra gruppa "Grebe Red" låg i Stor-Grytdalssetra og ventet på skaren vart såpass hard at de kunne bruke skia attende til Bortistusetra ved Holmsjøen.  Kuldegrader vart det, og og orrfuglen tjoet fra alle lier i denne flotte seterdalen. På setervollen danset det fullt av harer "frampå groen". Det vekket jegerhjertene.
Om de hadde med seg hagle eller faktisk fant denne i seterskjulet, har jeg glømt om det ble fortalt. De hadde nemlig fått hagle i slipp.Kanskje var de rett og slett lens for patroner etter vårjakt etter storfugl og rype i de samme trakter. Minnes historie om slik matauk også...
Men patroner var de i bet for. I seterstua fant de imidlertid noen gamle haglepatroner med "ryphaggel" og såpass langtidslagret, at det gikk trått å få de på plass i hagla.

"Stridsoverfallet" ble planlagt
Oddvar "Oskar" Dobloug skulle krype innpå og skyte hare(r) med hagla mens Hans "Kyllingen" Storhaug , skulle ta finalen når de resterende løp nedover vollen mot antatt tryggere oppholdssted. Han gjorde en stor omgående bevegelse langs Kvislå-bekken og skulle postere ved grindåpningen nederst på setertrøa. Fullt magasin på Tommygunen og selvtillitt etter mange års hard trening i Skottland og på aksjoner i Norge mente han som kameraten at nå skulle det bli avveksling i kosten.
Da den avtalte tida var gått, smekket Oskar hagla igjen og listet seg ut. Commandosoldaten ålte seg fram til hjørnet på et av seterhua og ventet på at den en av de våryre harepusene skulle komme på hold.
Stor var overraskelsen og sikkert skuffelsen da han smelte av det første skuddet. Bare et lite poff og haglene liksom bare drøsset ut av løpet. Men nok til at hele haregjengen droppet groeetinga og strøk avgårde nedover med nok - om enn noe kraftigere smell bakom seg. "Minst 15 stykjer " lød anslaget på antallet jaktobjekter på i ettertid.
De kom midt på Kyllingen som smelte på korte serier på 3-4 skudd med maskinpistolen sin.
Etterpå vart det stilt, utrolig stilt. Orrharnne tok ei kort pause . Intet låg att på "jaktmarken" på setervollen i Stor-Grytdalen den morgenen i mai 1944.
2 slukørede jegere møttes og trengte ikke mye hjelp for å telle opp felte harer.
Men historia vart morosammere dess lengre unna setra de kom. Skaren holdt til Holmsjøen og latteren til de andre som fikk jakthistoria, varte lenge.