Innlandsfiske i klimatrøbbel

Publisert 20.01.2011 08:54

Gode badetemperaturer sjøl i høgtliggende vatn som Atnsjøen og Muvatnet har sine baksider.

Giftstoffer, parasitter, sykdommer og nye arter kan følge med når klimaet endres. Det byr på utfordringer for innlandsfisken vår.

En fisker renser dagens ørretfangst
En fisker renser dagens ørretfangst
© Kim Abel/Naturarkivet

Fiske er en av de viktigste formene for friluftsliv i Norge og virker positivt på folkehelsen. Ulike former for innlandsfiske betyr mye for en stor del av befolkningen og er også et viktig reiselivsprodukt.

Allerede er fiskebestandene utsatt for mange miljøfaktorer som virker inn på hvordan økosystemene er bygd opp og fungerer. Når klimaet endres kan forholdene forverres, med betydelige konsekvenser for innlandsfisket.

Misliker gode badetemperaturer

Undersøkelser over lang tid i Atnsjøen i Hedmark har vist at vannet i vassdraget blir varmere. Det samme gjelder trolig for en rekke norske innsjøer og elver. Dette er dårlig nytt for flere norske fiskearter.

– Selv om vi mennesker lever godt med varmere badevann, trives aure, røye og laks best ved lave og moderate temperaturer. Om vannet når temperaturer helt opp mot 20-25 grader om sommeren, kan det være kritisk for fisken, sier Steinar Sandøy i Direktoratet for naturforvaltning (DN).

Varmere vann kan spesielt gi dårligere forhold for innlandsaure som lever i mindre elver og bekker i deler av Sør-Norge. I innsjøene vil situasjonen trolig være mindre kritisk fordi sjøene også om sommeren har et sjikt med kaldere vann.

Røya, arten som er aller mest avhengig av kaldt vann og stort sett lever i det kalde sjiktet i dype innsjøer, vil trolig ikke bli særlig negativt påvirket. Men utviklingen er avhengig av hvor stor temperaturstigningen faktisk blir.

Klimaforhold påvirker aurens kår

Norsk institutt for naturforskning (NINA) har i undersøkelsene sine fra Atnsjøen vist at vanntemperaturen i innsjøen påvirker forholdet mellom aure og røye. I årene med høyest temperatur har aurebestanden i Atnsjøen økt, mens røya ikke  i samme grad nyter godt av temperaturøkningen.

Norsk institutt for naturforskning (NINA) har i i Hedmark vist at vanntemperaturen i innsjøen påvirker forholdet mellom aure og røye. I årene med høyest temperatur har aurebestanden i Atnsjøen økt fordi auren nyter godt av temperaturøkningen. Det gjør ikke røya i samme grad fordi den lever dypere i innsjøen.

Andre forskere har vist hvordan klimatiske forhold påvirker aureproduksjonen i innsjøer i høyfjellet. Vanntemperaturen, som avgjør hvilke kår auren får, blir styrt av en kombinasjon av lufttemperaturen om sommeren, snømengden i fjellet, tidspunktet for snøsmeltingen og varigheten på smelteflommen om våren. Dette har Norsk institutt for vannforskning funnet gjennom det såkalte Hydrofish-prosjektet.

Klimaendringer vil trolig gi høyere sommertemperaturer som i seg selv vil være positivt for produksjonen av aure. Men når klimaendringene også ventes å gi mer snø i høyfjellet er resultatet mer uforutsigbart.

– Vanntemperaturen er viktig for veksten både hos fisk og næringsdyr. Framtidas fiskefauna i fjellet vil derfor være avhengig av balansen mellom lufttemperaturen og tilførselen av kaldt smeltevann sommerstid. Dersom klimaprognosene slår til med økte snømengder kan dette ha negative effekter på produksjonen av fisk i mange fjellsjøer, sier Sigurd Rognerud i Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Fremmed fisk på fremmarsj

Såkalte fremmede arter regnes som en av de største truslene mot naturmangfoldet i verden, og et stadig mildere klima gir gode kår for en rekke arter som ikke hører hjemme i norske vassdrag.

– Spredning av fremmede arter ødelegger for det livet som naturlig finnes i elver og innsjøer i Norge. Det er en stor utfordring for forvaltningen å få bukt med problemet, men DN jobber med en handlingsplan som vil bli et viktig bidrag, sier Jarle Steinkjer i DN.

Planen vil legge vekt på tiltak som gjør det vanskelig for fremmede fiskearter å spre seg til nye områder. Selv om det er vanskelig å lykkes, vil den også inneholde tiltak for å fjerne enkelte av artene for godt. Når man skal velge arter å prioritere vil DN legge vekt på: 

  • Fiskearter som ikke hører naturlig hjemme i norsk natur (for eksempel solabbor).
  • Svartelistede arter som kan gjøre stor skade på naturangfoldet (for eksempel ørekyte).
  • Isolerte bestander som lever langt fra det naturlige utbredelsesområdet til arten, såkalte ”øypopulasjoner” (for eksempel mort i flere vann i Trondheim).
  • Fremmede arter som truer rødlistearter (for eksempel mort som truer arter som liten og stor salamander og spiss-snutefrosk i lille Morttjern i Nittedal).
  • Fiskearter som spres i verneområder (for eksempel ørekyte på Hardangervidda).

Mer kvikksølv i fisken

De siste ti årene har konsentrasjonene av kvikksølv i fisk økt betydelig i mange nordiske og nordamerikanske innsjøer. Økningen var uventet og har vakt bekymring, særlig fordi mengden med kvikksølv som fraktes med vinden og faller ned med nedbør over Norge er redusert i den samme perioden. Et varmere klima kan være en av årsakene.

Kvikksølv som har blåst til Norge etter industriutslipp lagres i skogsmark og sedimentene på bunnen av innsjøer. Når klimaet blir varmere kan det føre til at mer kvikksølv enn før blir frigjort fra nedbørsfeltene rundt elver og innsjøer.

Bakterier omdanner en liten del av kvikksølvet til såkalt metylkvikksølv. Bakterier og alger bringer denne organiske forbindelsen inn i næringskjeden, hvor den hoper seg opp i fisk.

– Hedmark er det fylket i Norge med høyeste konsentrasjoner av kvikksølv i fisk. I mange innsjøer er nivåene godt over grensen som er satt for fisk som skal spises av mennesker. De største konsentrasjonene finner vi i fiskespisere som gjedde, større abbor og storvokst aure og røye, sier Sigurd Rognerud i NIVA.

Sykdommer truer

Sykdommer finnes naturlig i alle ville fiskebestander. Det kan være infeksjoner forårsaket av virus, bakterier, sopp og en rekke parasitter.

Kunnskapen om parasitter og sykdomsorganismer hos fisk er ufullstendig. Likevel vet vi at enkelte sykdommer kan få store følger for hele fiskebestander. Noen parasitter som bendelormen gjeddemark hos sik, kan også gjøre fisken lite attraktiv som matvare. Siden 1990 har utbrudd av sopp (Saprolegnia sp.) gjort stor skade på bestander av sik og storaure.

– Sykdommer kan bli en av de mest alvorlige følgene som klimaendringene får for innlandsfisken. Klimaendringene kan forsterke sykdomsproblemer vi allerede har eller skape nye problemer, sier Arne Sivertsen i DN.

DN mener det bør gjøres en grundig gjennomgang av kjente og ukjente fiskesykdommer for å klargjøre trusselbildet.

Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at mennesker som flytter fisk også kan spre sykdommer og parasitter. Både lakseparasitten Gyrodactylus salaris og krepsepest (Aphanomyces astaci) har blitt spredt på grunn av flytting av arter. For eksempel har oppdrett av regnbueaure bidratt til spredning av gyrodactylus.

Da den fremmede arten solabbor ble registrert i noen dammer i Asker kommune i 2005 ble fisken undersøkt. Det vist seg at den var infisert av to parasitter i klassen haptormarker (samme klasse som Gyrodactylus salaris). Parasittene var ikke tidligere registrert i Norge. Det er ikke kjent hvilken virkning de kan ha på ferskvannsfisken vår.

Vi må tilpasse oss

Ekspertene slår fast at økende temperaturer i verden er uunngåelig. Dermed kan vi heller ikke unngå en del av de effektene dette vil gi. Derfor må vi blant annet tilpasse forvaltningen av innlandsfisken vår til den nye klimavirkeligheten vi vil møte.

Klimatilpasningsutvalget har gjort en overordnet gjennomgang av hvilken risiko klimaendringer representerer på ulike områder, også for økosystemer i ferskvann. De drøfter virkemidler og tiltak for å redusere samfunnets sårbarhet og styrke tilpasningsevnen.

Direktoratet for naturforvaltning ønsker å sette fokus på bruk og bevaring av innlandsfiskeressursene, og har i den sammenheng utarbeidet et strategidokument for de neste fem årene