40 kulturinteresserte fra fjern og nær trosset dystre værprognoser og fikk en meget interessant dag i kulturvandringa i Vuludalen lørdag. Men så var da også både tema og turleder tatt fra øverste hylle.

Turen fulgte den såkalte barth.stiien innover Vuludalen fra parkeringsplassen på nordsida av Vulua, Stien går over ei gangbru og fortsetter opp lia og innover på sørsida av Vulua.
 

Grei skilting, men burdet ikke her blitt brukt Barth-stien logo og tekst?

Guid og histooriker Lars Otto Wollum forteller om de såklate geitekraggene som furuene blir kalt som er snaubeitet av geita gjennom generasjoner.


Valdrehøgda er navnet på dette fjellet lengst sør i geitsida. Navnet stammer trolig fra det gammelnorske valr  som betyr falk. 


Turens desidert eldste deltaker var 89 år gamle Ola Blæsterdalen.


Turen er kommer til slåttene i Vuludalen.Lars Otto har mye å fortelle.


 Berit Østby på Brandtenden i ei av de mange slåtteengene.


Uten mat og drikker er det ingen turdeltaker som duger.



Det er forstemmende å finne en svart full søppelsekk nede på botnen av den første rensgrava en kommer til. Oppsynet i Sollia Fjellstyre bes om å ta turen inn hit så fort de kan.


Lars Otto forteller om systemet med kronrøser. Her Røsa i Vuludalen som skiller mellom to fylker, to kommunre (Sør-Fron og Stor-Elvdal) og fra gammelt av Atndalen og Setningen Statsallmenninger. Denne kronrøsa er gjenoppbygd flere ganger,  sist i 1867.


Den eldste grensestenen stammer trolig fra 1795.
 

Er det noen sok kan tyde denne teksten som er slått inn på baksida av stenen på kronrøsa?


Andektig stemning ved den andre gravrøsa en kommer til. Med gul sydvest professor emeritus Egil Mikkelsen. Det er i alt registrert 30 slike gravrøser.

Les tidligere artikkel om gravrøsene og rensgarvene i Vukludalen her.

H.s.