Rondane nasjonalpark er som kjent 50 år i år. I den anledning gjennomfører lag og foreninger i Sollia en rekke arrangementer. Et hovedarrangement er en tur til Vuludalen sørøst i Rondane nasjonalpark, det vil i praksis si i området der tre kommuner møtes Stor-Elvdal, Ringebu og Sør-Fron. Der har ekteparet Sonja og Edvard K. Barth gjennom flere tiår saumfart området og registrert et stort antall fangstgraver, over 150 fra Vulutjern og nedover til skogen i Sollia. I forbindelse med dette, oppdaget de det som viste seg å være en rekke menneskegraver. Det ble gjort utgravninger under ledelse av professor Arne Skjølsvoll, og det ble gjort funn av sverd og pilspisser datert til 700-tallet, mosaikkperler og syredskap.I Vuludalen er det dessuten funnet et skavjern som er datert til 380-50 f.Kr.

Som kjent er det store jernutvinningsanlegg i Sollia. Alle de tre teknologiperiodene er representert. Meg bekjent er det ikke foretatt analyser av jernet i funnene fra Vuludalen. Med dagens teknologi bør det være mulig å gjøre en isotopanalyse av jern fra funnene og slagg fra noen av de store slagghaugene i Sollia: Øverdalsseter, Veslegrytdalen, Stor-Grytdalen, Sollivollen og flere. Det ville være interessant å vite om jernet fra disse funnene stammer fra samme framstillingsområde. Uten å påberope meg fagkunnskap, men med en viss erfaring i skogsarbeid med manuell redskap, er det åpenbart at jernframstillingen i Sollia og andre fjellområder har vært av industriell karakter. Som praktisk anlagte arbeidsfolk kan en trolig gå ut i fra at de ikke har nedlagt unødvendig arbeid for å grave kolgroper. Når det da i praktisk arbeidsnærhet til blesterplasser er serier av kolgroper av ulik størrelse, men som til sammen vil trenge omkring 700 m3 løskubikk trevirke for å være i samtidig bruk, er det åpenbart langt mer enn et sesongarbeid som har foregått i perioder. Det må ha vært betydelige mannskaper som har trengt gode overnattingsmuligheter, også om vinteren for transport, og regelmessige måltider i forbindelse med hogst og kjøring, milelegging og blestring. At mange eldre setre ligger i gangavstand til mange blesterplasser, ja endog har slike på setervollen, kan tyde på en viss sammenheng. At det fra enkelte blesterovner er produsert flere titalls tonn vitner om stordrift. Liknende betraktninger har Halldor Nyeggen gjort i boka "Kulturminner i utmarka i Alvdal".

Fjellskogen i Sollia vokser langsomt. Det er derfor ikke utenkelig at sanuhogst av hele fjelldaler og skogslier kan være medvirkende til at jernblestringen har foregått i perioder og ikke sammenhengende slik en skulle tro hadde vært naturlig hvis det bare var mer og mindre lokale bønder/blestersmeder som drev med dette. Dette er noe som vi gjerne inviterer til å finne ut mer om, f.eks. ved å foreta dateringer.

Som nevnt er det i Vuludalen registrert omkring 150 fangstgraver på en strekning av tre km. De har vært brukt over et langt tidsrom, men noen graver er datert til henholdsvis 75-235, 130-455 og 380-540. En nyere grav er datert til 1285-1395. Dette kan vise seg å sammenfalle heller overraskende med kol- og jernframstillingsdateringer. Store systemer av fangstanlegg ligger inne i forslaget som går ut på å få UNESCO-status, og det finnes i tillegg slike også lenger østover fra Rondaneområdet. Gravskardet i Alvdal Vestfjell på grensen mot Stor-Elvdal og Folldal er et slikt, likeså finnes det flere i områdene videre østover. Gravfunnet fra Veslesølnsjødalen i Alvdals vestfjell er datert til 700-1050.

Mye oppmerksomhet er viet fangsten av elg og villrein i fangstgrop. I Sollia har vi dessuten et mulig fangstanlegg for fisk. I et av tjernene der gytevandringen foregår hvert år, er det på tvers av tjernet, for øvrig der det er på det smaleste med naturlig innsnevring fra sidene, en sammenhengende stenmur. Før riksveien ble utbedret tidlig i 1960-åra lå overflaten omtrent i vasskorpa og vi kunne gå tørrskodd over. Midt ute i tjernet er det en åpning, ikke større enn den kan skrittes over, hvor det er mulig å foreta effektiv fangst med både lyser og ruse/not/garnsteng. Det er ellers en rekke fangstgraver langs tjernet som del av et større system. Meg bekjent er ikke dette mulige fangstanlegget for fisk undersøkt av fagfolk. Av interesse for nabobygdene Ringebu og Fron er at de gamle ferdselsveiene nord-sør og øst-vest går tett på de gamle kultursporene, og de berører dermed faglige myndigheter også i Oppland.

Statens vegvesen har etablert Nasjonal turistveg Rondane på strekningen fra Ringebufjellet/Sollia kirke til Folldal, åpnet 2008. Det er en forutsetning at det lokalt utvikles opplevelsestilbud, informasjonspunkter og tilrettelegging for allsidig bruk av utmarka. En viktig del av det Sollia kan tilby av kulturspor ligger i utmarka, og mange av disse faste kulturminnene er gamle. Ettersom bare et fåtall er vurdert av kyndige med hensyn til alder, vil det være bra om det fra en så sentral faglig institusjon som Oppland fylkeskommune og faglige myndigheter ellers, kan planlegge og gjennomføre en større undersøkelse i grensefjellene Ringebu, Fron og Stor-Elvdal med sikte på å skaffe grunnlagsdata for å profesjonalisere tiltak som iverksettes lokalt. Det kan nevnes i denne sammenheng at flere av reiselivsbedriftene i våre nabokommuner bruker områdene og anleggene i Sollia som attraktive opplevelsemål for sine gjester. Blant slike tiltak er de årlige Fossedagene som arrangeres ved Atnbrua hvert år den første helga i september. I fjor hadde vi jernets historie i Sollia som ett tema, og forsøkte å rekonstruere en middelalderovn og blestre jern i den. Det har fra flere hold kommet henstillinger om at vi følger opp dette. Ved årets Fossedager skal vi trekke arkeolog Ingvald Martin Undset fram i lyset igjen, dels som far til sin langt mer berømte datter Sigrid, men også som en av dem som har bidratt til kunnskapen om jernframstillingshistorien.

Dette kan være tilstrekkelig bakgrunnsinformasjon for at vi inviterer til en spennende fjelltur med utgangspunkt ved Barthminnesmerket ved Vuluvollen/Vollum i Sollia lørdag 28. juli og fossedagsarrangementet 31. august - 2. september,.
Du lar ikke denne sjansen gå fra deg?

Jubileumstur til Vuludalen

Lørdag 28. juli – Rondane nasjonalpark: en hyllest til 50 årsjubilanten

Kl 09.00 frammøte ved Barthminnesmerket ved Vollum, med en gjenskapt reinsgrav med modell fra Rondane – vi ser originaler på turen. Fottur på sørsida av Vulua med lokal guide Lars Otto Wollum, geolog og botaniker.

Det blir en full dagstur for deltagere med start 09, vi bruker minst 2,5 timer hver vei

med innlagte informasjonspauser. Så kommer jo en hovedrast + info på kanskje 2 t der inne.

I Vuludalen vil professor emeritus Egil Mikkelsen være guide og spesielt fortelle om utgravningene som arkeolog, professor Arne Skjølsvoll og rondaneforskerne Sonja og Edvard Barth gjorde tidlig på 1980-tallet.

Ta med niste for dagstur. Pris kr 100.