Her legger vi inn bilder og omtale av småting som det er verdt å nevne, men som ikke er hverken er nyhetssaker eller saker som vi velger å gå litt grundigere inn på. Vi er avhengige av dere som leser dette. Send inn bilde og en kort omtale, og vi takker og bukker - og publiserer!

Sjå Litt tå hørt 2010
Sjå Litt tå hørt 2009

Rene linjer
Kombinasjonen varmt oppi, kaldt neri og skodde kan gi denne påminnelsen om at i naturen er det rene linjer, her er det ikke noe fanteri bak ryggen tel folk.




Lyt klare seg med lite
En lyt klare seg med lite heter det som kjent eller det het i alle fall det før i tida. Dette gjelder i høyeste grad for denne bjørka som fant en liten sprekk i denne stenen, nok til å sette rot. Og nå; to fullvaksne bjørker som sikkert har mye å fortelle om livet i Veslegrytdalen. .








Ny hårmote?
Viss dette med "tilbake til naturen" skulle influere på trender for frisyrer, anbefaler vi det vi nylig såg langsmed Veslegryta. Der står de oppstlt på rekke og rad til allmenn beskuelse. Litt rufsete, vel, men tilsynelatende lettstelt. Herved er tanken introdusert!








Bjørn i fåreklær?
Vi kjenner godt til uttrykket "ulv i fåreklær", men på Sjølisetra oppdaget sollia.net nylig en "bjørn" som gikk og beitet sammen med sauen. Dette ville unektelig vært for godt tel å tru, spesielt nå i ei fårikåltid slik litt utpå høsten. Men uttrykket "bjørn i fåreklær" låg liksom på tunga da vi oppdaget dette.

Dalbakken - en idyll
En får håpe at kronprinsparet kan sjå seg godt omkring på sin ferd gjennom Ytterdalen etter besøket oppå Øverdalssetra. da vil de kunne sjå Dalbakken ligge idyllisk nedi bakken neda vegen.

Finstadskjæret
Finstadskjæret nedi Atna ser temmelig fredelig ut slik en sommerdag. Men gi meg Finstadskjæret når det det virkelig går i "kvitskjota" i vårflommen og en fløtarbåt eller en raftingflåte.....
Det går nå enda an med raftingflåten med følgekajakk og rediningvester. Men fløtera da der få eller ingen kunne svømme, ingen hadde hørt om moderne redningsvester. 


På en enslig benk ved elva
På en enslig benk ved elva - her ved Skogli Camping - kan en sette seg og la den gi næring til sine tankeflukter.
Og kanskje biter fisken?




Trivelig vårtegn
Sauer med lamunger som nå kan nyte friheten ved å beite på ferskt gras er et trivelig vårtegn.


Det grønnes på jorda nordpå Nord-Nesset
Denne grønnfargen som litt senere blir liksom så sjølsagt, er en vederkvegelse slik den kjem på jordene nå om våren. 


Det våres nordi "Kjøllen".
Det er grått på bakken enda, men nordi Kjøllen (myra norda Gravskarbekken) kjem løvet tidlig og gir von, inspirasjon og ikke minst forventning om alt det lyse og gode.




Korsmerkje






Korset i Høgronden er på denne tida tydligere enn ellers i året. Det er udødeliggjort av Harald Sohlberg i Vinternatt i Rondane. Somme har ment at det er noe han har "malt inn" i mesterverket sitt. Men som du ser - korset er virkelig det.




Korset i Høgronden. Under Fossedagene 2010 tok Kjell Olav Knutsen dette bildet av korset i Høgronden.






Våren kom i påskuka i år. Sjøl høgt til fjells kom barflekkene raskt fram og vårvatnet  kom kvast nedover liene. Her ser vi Snødøla vokser seg stor og bryter de djupe snøfonnene som har gikk den navnet.


Sola tar godt på isen. Stolen er god og  bettet dårlig? Iallfeall er det lett å dorme i vårsola





Årringene er som regel tette på tre som veks i Sollia. Men det er både interessant og fasinerende å sjå på og kanskje telle årringene. Her er ei lita gruppe fra Sollia Skole i ferd med å fatslå alderen på ei nylig felt furu i Megrunnslia. Og alderen? Bare 107 år faktisk på ei rotgrov buske.-Sikkert minst 170 år påstod hoggarn. Så det veks nok litt bedre enn en skulle tru oppunder skogbandet.


Tekst på løypeskilt til besvær
I det absolutte diftongfrie Sollia kan tekstingen på de nye skiltene skape utfordringer for noen og enhver. Bla ova Sjølisetra står det et skilt med teksten Blåsten. For noen betyr dette sjølsagt navnet på det høgste punktet ("Vegviseren") på vegen over til Breisjøseter. Her en dagen fikk vi en forespørsel hvor dette var idet vedkommende oppfattet navnet som Blåsten i betydningen vinden eller vindforholdene. Neida, det er ikke alt som er like enkelt, spesielt der skiltmakerne ikke legger inn apostrof over e-en.

Vinterdvale
Et styggammelt seterfjøs kan bli litt sigent av snøtyngda og ikke minst av alle åra på nakken, når en i tillegg får snøtyngda på seg der en ligg i vinterdvale. Slik som her på Trøsetra i Storgrytdalen.




Lang skygger 2
Det viser seg at det ikke er Einar Førde som er den opprinnelige kilden til dette uttrykket "når små menn kaster lange skygger, går det mot kveld..."  Det er grunn til å tru at han hadde det fra Torolv Solheims bok " I solnedgangstider" hvor følgende er gjengitt på tittelsida: "Og minnes vi ikkje at når dvergar kastar lange skugger, da er det solnedgangstider".
 En annen versjon avdette sitatet stammer fra den tjekkiske forfatteren Karl Knaus (1874-1936): Når kulturens sol står lavt, kaster selv dverger skygger". Men den egentlige opphavsmannen er en italiener, Giosue Carducci som fikk Nobelprisen i litteratur i 1906. Kilde: Østlendingen/Bjørn Skåret

Kaster langs skygger
Einar Førde skal en gang ha sagt at "når små menn kaster lange skygger, går det mot kveld..." Vi velger å omskrive dette litt og sier at når gamle skitupper kaster lange skygger, går det virkelig mot kveld. Slik som her en februarkveld ute på Lessingsmyrene. I dette tilfellet er det bare det at de gamle Bonna-skia ikke går mot noen kveld. De ble tvert imot tatt i bruk att etter 45 års kvile på loftet. De fungerte godt i løssnøen, sjøl om glien utoverbakke var ikke på topp.

Høg mur
Det må nødvendigvis bli høge murer på yttersida på alle hus som står nedi bratta i Øverdalen. Slik som her under uthusa på garden Nordre Lien. Vi får håpe at de som murte denne muren slapp å frakte stenen oppvoer bakke fra nydyrkinga nedafor husa.
Malerisk? Ja, så avgjort, men vi bør nok også reflektere over det arbeidet som lå bak det å rydde en slik gard og bygge alle husa som trengtes.   







Det gror i sollia
I 1980 høgg Ole Sollien ei en teig som opprinnelig tilhørte Nyeggen i Øverdalen. Nå kan han, 30 år etterpå, tilfreds konstantere at der han senere plantet gran, er det i dag frodig ungskog. Nå driver han ut frøtrea, og her en dagen kunne han finne spor etter elg, gaupe og rådyr. Den siste kombinasjonen var vel ikke uventet.
 

Fossedagene  2011




Hærahukre
På Sollia-dialekt kalles perleugla for hærahukre. Dette fordi de gammalt attende trodde det var haren (hæra'n) som let slik.
Nå midtvinterslete  og med godt med smågnagere, er jevnt å høre hennes lokkerop i liene her i Sollia.



Kartlav er i gruppen skorpelav som finnes vanlig på steiner og fjellknauser over hele landet. Når to ulike arter lever sammen og er avhengige av hverandre kalles det symbiose. Lav er et godt eksempel på det gode samliv, der sopp og alger lever så tett sammen at de danner en ny artsgruppe. Store Glåmsjø?