Nytteplanter som har overlevd i flere hundre år uten stell kalles gjerne kulturreliktplanter. De er levende fortidsminner og kulturhistorie, og de kan ha genressurser som kan komme til nytte i fremtiden. Du finner dem gjerne i gjengrodde hager og ved bygningsruiner. 

I et nordisk prosjekt i regi av NordGen (den nordiske genbanken) er slike planter blitt kartlagt de siste årene, og resultatet er samlet i det danske heftet ”Kulturreliktplanter – levende fortidsminder og hvordan vi bevarer dem”. 

• Lenke til heftet på NordGens nettside

I Norden er det et stort antall plantearter som er relikter, og de kan stamme helt fra klostertid og vikingtid da internasjonal utveksling av skikker, nytteplanter og kunnskap om plantebruk var omfattende. Eksempler på reliktplanter som kan finnes i Norge er humle (Humulus lupulus) og malurt (Artemisia absinthum).

Der plantene finnes i et kulturhistorisk miljø er de også med på å bevare områdets autensitet og historiske verdi. Det beste rådet for å bevare reliktplanter er å bevare voksestedet. Og gode voksesteder er under hekker, inntil gjerder, i krattkanter og på eller ved murer og steingjerder.

 

Belladonnaurtens (Atropa belladonna) giftige bær. Den har en lang historie som gift- og medisinplante, men eksakt bruk er ikke godt dokumentert. Mer vanlig som forvillet i Norge er galnebær (Scopolia carniolia) som er svært lik, giftig, men mangler de flotte bærene. (Foto: Åsmund Asdal)