- Når kaffen på bordet kjem,praten blir på det harde heter det i kaffevisa. Helst er nok slik at årsaken til de alvorlige ansiktene er at hverken Sigurd Svendsen eller Hans Nyhus (Nybakk) , hverken var vant til eller likte å bli fotografert. Dette er hyggelig eftaskaffe hos familien Heiberg. Morka-kæra satte pris på en kaffekopp og fredelig drøsing ved kaffebordet det vet vi sikkert.
 

Hjamar Holtet og far min var gode venner og vel forlikte hele livet. Men en sak ble de aldri sams om. Fjording eller døl? Hva var beste hesten? Hjalmar husker jeg alltid framhevet trekkraft i sær i tømmerkjøringa og rolig lynne.. Han kjørte i mange år med okse og var nok veldig glad for sin sterke dølahest . Da  kunne de ta på seg tømmerkjøreakkorder.
Far min likte den karakterfulle og noe egne fjordingen. Nøysom i kosten og arbeidsvillig. Passet best på en fjellgard, mente han.
Begge hadde hesta sine kjære slik alle hestekarer hadde.
Her har far (Rolf Øvergaard) fotografert "Vesla" etter at tømmerkjøringa var slutt ,trolig i mars etter lyset å dømme, sist på 1950-tallet. Arbeidskameraten var vel verdt eget bilde til albumet.

Dette bildet er fra ein gang på 1940 tallet da det var drift på Fagervold(Buvollen) og Musvoldseter. bildet er tatt på fagervold, hestefører eller kusk er Sigurd Dalseghagen fra Sør Fron, som tidvis jobbet hos Stakston. Helst på sommertid.De andre er ukjente, antagelig på tur til setra. Kanskje er det sommergjester, kanskje for jobb. Bildet er utlånt av Svein Dalseghagen, Sør-Fron.

 
 Tømmerkjøring med Carrier'n
Rundt 1950 anskaffet Harald Negård på Storbekkmoen et krigskjøretøy til tømmerkjøring. Carrier'n var eg. en slags tank som var ribbet for alt utstyr. Det gikk på bensin og hadde ord på seg for å bruke veldig mye drivstoff. Men fikk det først spenntak i snøen ( helst nede på bakken) var det ufattelige krefter i fartøyet. På bildet ser vi Erling Helgesen t.v.  og Åge Brænd på veg ned fra Mokjølen med ei tømmervending. I ei stor drift på Mokjølen og Svartåslia var det Eiolf Negård og Erling Helgesen som kjørte vidunderet. Carrier'n fikk ingen lang karriere i Solliaskogene. der den ble avløst av Gråtassen med hel- og halvbelter.

Den gangen veien var smalere og trafikken mindre. Bildet er tatt trolig i 1955 og viser den forrige brua over Atnfossen med Uti i bakgrunnen.


sollia.net mottar svært gjerne hjelp for å navne- og tidfeste dette fløtarbildet.


Signe Svendsen (1894-1987) bodde med mannen sin Sigurd på Borgestad oppi "Morka".. Ho hadde utdanning som kjole- og draktsyerske. Sying var derfor hennes viktigste arbeid  Ho tok på seg sying for folk enten det var feststas hell arbeidsklær.
2 uker hver vår var ho lærinne på "syskula" for jentene ved skole ved Atnbrua. Vi  gutta hadde "snikkerskule" de samme 2 ukene. "Knikk-stykjer" som å banke på døra åt " jint'n" var noe å tøffe seg med. Signe var nemlig ei myndig dame som vi helst ikke ville bli fersket av... Singstad'n var nærmest som en alliert å rekne  i slike sammenhenger og oversåg nok somt med et glimt i øyet, men markerte når Signa kom ut i gangen eller inn i sløydsalen.





Vi har på sollia.net publisert flere bilder knytta til flystyrten i Rondane 7.november 1944.Denne uka er det 68 år siden dette hendte. Dette bildet er tatt i august 1945. En tropp med østerriske alpejegre under norsk ledelse  med 2 befal fra IR5, var inne i Vidalsboten for å ta hand om restene av de omkomne og få de begravet. De ble brakt til den tyske krigskirkegården på Hafsten ved Trondheim.
Østerrikerne hadde med seg bla stenhoggere som laget denne minnesten. Det var denne som ble vandalisert sist sommer.





Tina Dalen (1894- 1964) på kjøkkenet heme i Dalen eller Dokka  som bygdefolk gjerne kalte bruket deres nord i Nessgrend.

Dagslyset måtte nyttes. Før strømmen kom til Atnbrua i 1957 og året etter sør i bygda, var dagslyset og skumringstiden viktig til all slagsgjøremål. Kvinnfolka satt aldri virkesløse. Fyrst oppe og sist i seng.
Her ser vi Marit Nygård (Marit Nesset født Moen) i sving med rokken. Mer stor ungeflokk var det krevende å holde alle med klær. Mest mulig måtte skaffes tilveie med hemspunne garn og strikking.



Grovfuru fra Sollia! Ingen råte og nesten bare kjerneved ("mælme")

Å hente tilleggsfor fra fra utmarka var vanlig og nødvendig helt fra den første bosettinga. Å "ta måsa" ble gjort i Sollia til langt ut på 1970 tallet her i Sollia.
Slik kunne forgrunnlaget styrkes og dyra satte dessuten pris på variasjon i foringa.
"Måsan" (ulike lavarter som på dialekt blir kalt måsa som samlebetegnelse) ble tatt med grep.Vi ser her møkkgrepet ligger på bakken bak Ingmar eller det var hemkjørte måsagrep. Måsa ble hivd opp i en "måsa-kærm" med ris underst. Dette for å unngå at "konken" spekte fast til bakkenVassinnholdet i måsan gjorte at den dessuten spekte i hop ogvart  handterbar. Derfor måtte dette arbeidet gjøres senhøstes..Karmen var gjort slik at dette skulle bli et passelig hestlass. For å slippe for mye snymåking ble de lagt på rabber. Var det drevlendt måtte "kokene" dessuten merkes med en kjepp el på toppen.
Slikt tilleggsfor gjorde at en kunne ha et høgere dyretall. Dessuten likte dyra, især småfeet denne variasjonen i foringa godt. Måsataking ble praktisert i Sollia til langt utpå 1970 tallet på somme bruk.
Bildet er tatt høsten 1964.Sverre Morken er fotografen. Bildet er utlånt av Sonja Barth.
August 1956. Ennå var det slik at at nøysomhet var den enkle nødvendighet. Hanna Nyhus "ræka etter" mange steder. Etterraksten var nøye nok de fleste steder men for den som raket ekstra nøye kunne det bli noe i hop att slik vi ser her. Hest var det ikke på Nyhus så Hanna bar høyet hjem på sin egen rygg.56 år etter dundrer digre tarktorer og effektive maskiner over de samme jordene og utkantene stor uslåtte igjen og mange gode "tugger" ligg att på jordene.
Gustav heiberg tok dette bildet, gutten til høyre er hans sønn Sigurd.
På veii til Breisjøsetra. Førsthest og vogn fra Strømbu til Nørdre Nesset. Deretter kløv innover Høa. Martinus opp Hørsbakken 1961.

Pløying kunne gjøres både vår og høst . Før eller etter vekstsesongen. Høstpløgsle gjorde det mulig å starte jordbearbeidinga før om våren og frosten smuldret jorda og gjorde den mere lagelig. Dessuten tørket den raskere opp i vårsola. Vart det tid til å gjøre i stand "brottet" om høsten, kunne det sås og graset spiret tidligere etter vårbrott. Men å få slåddet, hatt på møkk, harvet og så og "rulle", det tok tid. Frosten kunne komme tidlig.Men da behøvde en ikke å bruke dekkvekst, gjerne havre, og slå grønnfor etter kommende sommers vinne. Fullgod høyavling vart og som regel på slik "ny-ekre".
Fra Storbekkmoen ca 1950. Vinna er over, hestslåmaskian står med sjektrene nede og venter på å bli satt inn i vognskjulet. Til høyre ser vi ved fra kvistkostene som venter på å bli hogd/saget opp.


Flere gardstunet ble systematisk fotografert 1934.  Her er uthusa på Amperhaugen som 1.september 2012 får Olavsrosa for hvordan de gamle husa er tatt vare på og presenteres. Men nettopp uthusa har gjennomgått stor endring. Her ser vi vi fra v brønn og brønnstang,fjøs med mosetrev,saufjøs på stabber og låven bak. .Legg merke til hvor godt graset er slått og pusset rundt alle hus. Alle grasstrå telte. Bygningen var ombygd 1933-4 med Pål Bjerke og Embret Finstad som tømrere.Det var låven som ble modernisert med ny kjøring bla."Enhetsbygning" med alle driftsbyggg var tidens løsen for å rasjonalisere stell og daglig drift.
F

6.november 1944 braste det tyske JU-52 flyet inn i fjellveggen vest for Midt-Ronden. Alle 13 om bord omkom. Knut Lien og Andreas Brendstuen var de første som fant flyet i juni 1945.

 Med Høgronden i bakgrunn på tur inn i Vidalsbotnen juli 1945. Meldingen om vraket etter det tyske JU.52 flyet var funnet, hadde nådd norske politi- og mlitære myndigheter. Fra v Kjell Aubert (?),  Odd Husom, Rolf Øvergaard, Knut Larsen (kjentmann og finner av flyet) og Oddmund Husum. Foto Oddvar Dobloug.
 

Edvard K. Barth fotografert i Sollia, trolig 1942, under feltarbeid med registrering av dagrovfugl og ugler. Foto: Leiv Rosseland som bodde på Sør-Nesset mens han gjorde sine undersøkelser av fisk i Atnavassdraget, og særlig Atnsjøen.


AFA-(Alvdal-Folldal-Atna)-bilruter hadde daglig rute untenom søndag fra Folldal til Atna. Her har rutebussen en stopp på Mogrenda. Bildet er fra 1950-tallet.



Bading i Vulua ved Enden  sommeren 1937. Sjømyrodden. Gjermund og Åse fra Bjørnstad .

Sigurd Svendsen i båten ved Fagervoll, klar til å skysse turister over Atnsjøen.

Les mer om dette under egen artikkel under "Itt hørt anna "  her .
Andre bilder av båten finner du i arkivet under her på ukas historiske bilde.


Jegere og fiskere. Slik ser vi disse solliværingene ville forestille seg som til "Liv i stuene" på Glomdalsmuseet i Elverum 1964. Vi som kjente dem at nærmere sannheten kunne en vel heller ikke komme. Nærmest Einar Eggen,,  deretter Ole Bjarne Eggen og Peder Nordli.




Første turen med dyra tel skogs om våren.
Fra v. Karen Bjørnersen, Ragnhild Finstad Bjerke og Astrid Toften




Skuletur til Elverum 1931 eller 1932 - årstallet er usikkert - kanskje noe senere.

Enden ca. 1930.
Dette bildet nedenfor fra Enden ca 1930 viser noe vi tror er sjeldent , iallefall som fotografisk dokumentasjon.
Nemlig duker og sengeklær "på blekinga" synnafor ØSTERDALSSTUA. Lintøy har en lei tendens til gulning. Før i tida var det derfor vanlig å legge det ut for at det skulle bleke i sola.
Ellers legger vi merke til bilen som står klar for rullestart på synste kjørebrua. Den gamle driftsbygningen har som vi ser to kjøringer som var veldig rasjonelt i sær under høykjøringa. Forøvrig er det tretak på bygningene. Spon eller flistak på uthuset, "val-tak" (trebord) på østerstua feks. Den har som vi ser en hageflekk inngjerdet med stakitt i sørenden.


 

Fra fløtinga i Atna.
Fløtinga var ett av vårens høgdepunkt for mange. Endelig ferdig med knoginga i tømmerskogen, og det gikk mot lyse netter og sommer. Dessuten kom det godt med å få med seg oppgjøret som fulgte når fløtera endelig kom til Atna og kunne rette ryggen og ikke minst tørke støvla. For om det var fart og spenning knyttet til fløtinga, hørte det også med kalde føtter i stort sett bløte støvler. I tillegg til å fløte i Atna, ble det også fløtt i Setninga. Men i Setninga sluttet de å fløte lenge før de sluttet i Atna.
Fra v. Erling Toften, Vidar Toften, Peder G Moen, Rolf Brænd, Oddvar Kjølhamar,Trygve Nesset, Odd Nesset og Harald Uthi. Foran Anne Lise Toften.
Bildet er tatt ved Grythølen.

Som et apropos til veteranmotosyklene langs veien kommende Pinsehelg, publiseres dette bildet fra 1957  Herværende web-redaktør fikk tillatelse (sic!) til å sitte oppå bestefars meget tiltrekkende motosykkel.


Fra vår trofaste bidragsyter fikk vi denne responsen på når :

Halvdan Helgesen var en av bygdas mange tømrere. Her er han med Torbjørn Kulstad i Bretningen i 1968.Fotograf var Gunder Dahl som også har sendt oss dette gode situasjonsbildet.


Ja, så var det symøte nedi Finstadgrenda. Fra venstre finner vi Marit Finstad, Ragnhild Finstad, Karen Bjørnersen, Åse Finstad (bak), Klara Uthi (foran), Randi Bjerke, Margit Finstad (bak) og Astrid Toften (foran i rutete kjole). De tre barna i forgrunnen er fra v. Kari Finstad, Gunn Uthi (?) og Grete Finstad.




Bildet er tatt på en skoleskitur på Finnsjøvola i 1960. Elevene kommer fra Sollia skole i Øverdalen, ei av de to skolene som vi da hadde i Sollia. Foran fra v. Gunnvor Larsen, Marit Haugland, Eli Finstad, Edel Odny Eggen, Åshild Modal og Eva Brænd. Bak fra v. Stein Gundersen, Harald Kulstad, Knut Ruud, Arne Kulsttad og Torbjørn Kulstad. Bak turlederne fra v. Magna Haugland og Kari Eggen

Bilde mangler.
"Nybakker'n" som Hans Nyhus  (1888-1965) gjerne ble kallt. Her ser vi han foran stua sin "oppi Mørken". Stua er Østerdalsstuemodell med inngang inn i stua og 2 rom i "kåvå'n". Stua fungerte som snekkerverksted og oppholdsrom. . Her var dreibenk og mauell bandsag samt mye annet spennende for en guttonge. Audiens ble startet opp med svart kaffe oppkokt på gruten måtte til attåt noe kryssing for å få han i trua på snekkeroppdrag som kjøkkeninnredninger, framskap.stoler etc. Gjevt å være med far dit. Debuterte som kaffedrikker med kaffe på skåla og digre sukkerbiter til var det sikkert flere enn jeg som gjorde.
Nedi bakken grov han en åker for poteter, og dyrket bla bygdas søteste gulrøtter
Hver dag gikk han etter posten på butikken og hadde sin faste plass ved disken for å høre nytt mens han ventet på ruta fra Atna.




Bildet viser den store tømmerlunnen som lå ved Trøbua i Lonfossen våren 1955, klar for den lange ferden mot Fredrikstad. På bildet ser vi merkerne i sving. Tømmeret kom fra Storgrytdalen.


Bildet er tatt i 1943 og viser fra v. venninnene Gunvor Helene (Gunne) Dahl sammen med søstrene Kari og Else Moen og en ukjent oppunder foten av Blåkampen. Det var ikke bare de tilreisende som gikk på ski i fjellet, bygdefolket var også uflinke til å å bruke fjellet vinterstid. Foto ukjent.



 Måsåkjøring hørte til på hver gard før i tida. Det var om å gjøre å få foret til å strekke tel. Sammen med løvet var dette et godt og nyttig kosttilskudd for dyra. Og sjøl om det vart mang en strevsam tur for måsåkjørera, var det ofte flere i følge og et godt fellesskap.

Einar Bjørnersen inspiserer tømmer som er framkjørt på isen på Atna ne've ælven. Ca. 1955. Tømmeret ligg på Sæterslona og kjæm fra Brændsameiet.
Det var den gongen det, og itte nå! 

  
Bildet er tatt i 1935 av Halvor Vreim. Han tok en rekke verdifulle fotografier for å dokumentere byggeskikken i Sollia. Her fra  tunet i Midt-Brænd ved Atnbrua som i løpet av de neste årene ble flyttet opp "oppå Ran'en". Brukerparet den gangen var Klara og Embret A. Brænd. Huset oppe på bakken er ikkedagens novedbygning som ble innflyttet i 1948, men den tidligere Olestua der Ole Andersen Brænd (Midt-Brænd) bodde etter at han ovedro garden. Han var fangster, fisker og båtbygger. Olestua ble revet da den nye bygningen skulle reises. Den ble gjenoppført på Oskodden, men senere tatt ned på nytt fordi grunnen av kvabb var urolig hver teleløsning. Stabburet ble flyttet opp i 1952 mens fjøs og låve ble revet tidlig i 1960-åra da veiutvidelsen trengte mer plass.Et par av husa står igjen i den opprinnelige tunet..
Opprinnelig låg de 3 Brændgardene i tunklynge. Nørdre Brænd ble flyttet allerede rundt 1850. Bare Sør-Brænd har i dag den opprinnelig beliggenheten.

Dette bildet er ikke av solliværinger men sendt som postkort. Til inspiorasjon for ivrige hoppere. De første hupprenna var allerede arrangert av det nystifta Sollia IF. Drømmen om Holmenkollen var nok der for flere av de unge som stadig tøyde graneser. Enten det nå var i Utijordet, Nygårdsbakken eller Brændbakken ned mot Ytterhølen. Sørover bygda var det flere bakker. Dette kjem sollia.net tilbake til. 

Grebekarene var avhengig av eget matauk og forsyninger fra bygdene omkring, Sollia og Alvdal.
Dessuten var det noe enisidig kost det som kom luftveien i fallskjermdropp med fly fra Stor-Britania.
I sær NK i gruppa, Oddvar Dobloug(til høyre) var en ivrig fisker. Allerede første dagen han ble tilsluttet KP-Linge gruppa Grebe Red  og ankom Bortistu-setra ved Holmsjøen, var han ute og hogg hull på isen. Han tok kokfisk på en kort stund. Veteranene i gruppa hadde ikke prøvd dette noe den nyankomne var fortørnet over. Her er han sammen med Dick Zeiner-Henriksen med fin dagsfangst.