Utisetra - hjelpemidler og nyvinninger
Publisert 19.06.2013 07:45
Vasshølet
Kvislåbekken renner klar og frisk vest for setervollen og er en naturlig grense. En kulp i bekken har tjent som vasshøl for setra. Der ble alt vaskevann hentet, og vasshølet tjente som friluftsbad for budeie og barn. Her ble tøyet skyllet etter vask, og fra vasshølet pleide fiskerne på fisketur fra setra å slenge den første ørretten på land. Ofte kunne en få både tre og fire fisker herfra.
Kaldkjølla
Også på setra har det vært omstillinger. Fram til slutten av 1800-tallet ble melka silt over i lave og vide trekopper (melkebonker), esker, og satt på hyllene i bua slik at fløten fikk tid til å samle seg på toppen. Derfra ble den naturlig syrnede fløten, rømmen, skummet av og tatt over i stavkinna og kjernet til smør. Stavkinna er en høy og smal, sirkelrund trebutt hvor rømmen ble stampet ved hjelp av en stav med trinse i enden.
Fra omkring midten av 1850-åra kom det ny kunnskap fra Sveits, og det ble diskusjoner om kvaliteten på seterprodukene. En metode med å kjøle ned melka og holde den nedkjølt gjorde at fløten raskere skilte seg fra melka og fløt opp. En unngikk da at fløten ble sur, og det ble mulig å kinne søtt. Med usyrnet melk som råstoff ble det også mulig å yste flere typer og bedre hvitost enn før. Kaldkjølla øst på setertrøa ble på denne tida gjort istand som kjølelager for melka. Før hadde vannet herfra mest vært brukt til drikkevann.
Det svenske selskapet Alfa Laval ble grunnlagt i 1883, og deres suksessprodukt, fløteseparatoren, revolusjonerte behandlingen av den nysilte melka. Allerede tidlig i 1890-åra tok Dorthe og Anton Brænd i bruk den nye oppfinnelsen. Den ble brukt hjemme om vinteren og fraktet i kløvmesen til seters om våren. Det kom også nye kjerner med skovler. Enten stod skovlene fast og beholderen ble dreid, eller så var beholderen fast og skovlene på innsiden beveget med sveiva. Poenget var å få i stand god mekanisk omrøring slik at fettet samlet seg og ble til smør så raskt som mulig.
Kilder:
Anton Brænd
Ole Anton Brænd
Bjørn Brænd
Manus:
Bjørn Brænd
