- en blomst i seterlandskapet
Smørblomst (Potentilla erecta) er lokalnavnet på planten tepperot om du skal lete etter opplysninger eller bilder av denne muntert gule sommerblomsten som mange har et forhold til fra barndommen av.

Smørblomst er vanlig både i lavlandet og på fjellet i mesteparten av landet, men mangler i indre Troms og Finnmark. Planten vokser gjerne på mager jord som tørre rabber med mye sol, i utkanten av dyrket mark der gjødsel ikke nå ut, i veikanter og langs gamle reksterveier. Den vokser gjerne på gamle setervoller der ener, vier og bjørk ikke har erobret vollen tilbake.

Smørblomsten er i Sollia en forholdsvis lav flerårig urt. Stenglene er spede, nedliggende eller opprette, og rikt grenet. Den korte jordstengelen er tykk og kraftig, og rødlig innvendig når den skjæres over. Blomstene sitter enkeltvis på lange stilker. De fire kronblad er gule, gjerne med små oransje flekker, og karakteristiske med sin korsform. Når gamle melkesiler fikk en skåret korsform, minner den ikke sjelden om nettopp kronbladene på smørblomsten.  Rota har mye garvestoff og har en besk smak og er snerpende.

Før i tida ble rota gravd opp om våren, vasket og tørket. Den kunne brukes mot mange plager: som sårpulver, som te mot diaré og munnsår, som salve mot såre lepper og sprukken hud på fingrene. Kvinner med stor blødning og sterke smerter knyttet til menstruasjonen brukte gjerne te av smørblomst i perioden.

 En vanlig barnelek var å holde en smørblomst under haka på noen, og spørre: "Liker du smør?" Det gule gjenskinnet på haka betød  "Ja!". I en tid der smør både var et verdifullt handelsprodukt og kunne bidra til å minke fetthungeren som de fleste led av, var det sikkert ikke mange som ville nekte. Det kunne også være andre spørsmål eller kommentarer. Også andre blomster i soleiefamilien ble brukt på samme måte. Men det var smørblomsten som hadde størst status.     

B.B.