I serien om planter i matstell og setermaten har vi dag kommet til
Sisselrot, eller stensøte som den også ble kalt, vokser på skyggefulle steder på og ved stener og sva over hele Sollia, ofte i bergsprekker. Fordi bladene er grønne om vinteren kunne det være aktuelt under seterkjøringen å plukke med friske blad til te mot langvarig hoste og krimsjuke. Ellers ble både frisk og tørket rot brukt til samme formål. Rota virker løsnende både på urin og avføring ved vansker på dette området. Det var budeiene som plukket og tørket stensøterøtter mens de var på setra.

Rota er god å spise både rå og tørket, og har vært brukt som gotteri med lakrissmak. Gjeterguttene visste godt om stensøte med god rot. I nødsår kunne rota tørkes, males og blandes i grøtmjølet for å drøye "grønet" (kornet).

Det er fortalt at eldre folk gjerne tok med bregneblad med sporer og rister det langs seterveier og reksterveier der det var vanlig å ferdes. På den måten kunne man alltid finne planten og småspise av rota. Da Anton Brænd (1930) var gutt var det fortsatt vanlig.

B.B.