Setring i Sollia – turmål for Sohlbergstien.

Sollia.net hadde forleden (04.04.23) et oppslag om den planlagte Sohlbergstien, en tilrettelagt sti der publikum kan vandre i det samme landskapet som Harald Sohlberg gjorde for over 120 år siden.

Landskapet fra Sohlbergplassen, via jernblestret og Sjølisetra er et kombinert kultur- og naturlandskap av høy opplevelsesverdi. Det er viktig å være bevisst hvor sjeldne så opprinnelige seterlandskaper faktisk er, og særlig med så lett og enkel adkomst. Det er viktig ikke å skusle bort denne ressursen, men sørge for at området ivaretas og vedlikeholdes som et åpent seterlandskap.

 
Stiene på Sjølisetra ligger til rette for gode turer i Rondaneutsikten

Vandring i Nasjonalutsikten

Sohlbergstien kan gi en opplevelsesrik vandring fra Sohlbergplassen til Sjølisetra en snau kilometer ovenfor. Seterlandskapene som utviklet seg gjennom århundrene er noen avl de vakreste landskap vi har. Sjølisetra er en del av Den norske nasjonalutsikten, slik den ble presentert som magasinartikkel i Aftenposten for noen år siden.

En vandring i Sohlbergs fotspor kan gi store opplevelser, ikke bare av en særegen, karrig natur, men også gi et mektig utsyn mot De blå fjella, slik Vegvesenet markedsfører Nasjonal turistveg Rondane, nasjonalt og internasjonalt. Det bør derfor legges til rette for en opplevelse i blått og grønt – seterlandskapet for det grønne, Rondane for det blå.

 
Søre Moen-setra er en gjenganger på prospektkort, bok- og plateomslag, her er motivet fra 1937. Foto: Tjodolv Trønnes

En læringsvandring

Moderne reiseliv legger vekt på opplevelse og læring knyttet til det lokale. Setring er bruk av fjellbeiter eller skogsbeite som ligger så langt fra gården at buskapen normalt ikke kan drives fram og tilbake på én dag. Hensikten med setring er å utnytte beiteareal over et større område, og i områder hvor det ikke er etablert fast bosetning. Setra ligger vanligvis høyere i landskapet enn gården den hører til. Setring er en gammel driftsform knyttet til husdyrbruk, ikke bare i Norge. Setring kan ha kommet til oss med innvandringen til Nord-Europa for over 4000 år siden.


Når setervoller og beiter går ut av bruk begynner gjengroingen. Kulturlandskapet endrer seg tilbake til naturlandskap, ofte lite tilgjengelig for både folk og fe.

Setergrendene er faste kulturminner og gjennom bruk blitt til karakteristiske kulturlandskap.  Setrene var viktige ressurser for gardene i før-industriell tid. Setrene og endringene i seterdriften er synlige eksempler på prosesser som har endret landbruket og bygdene.


Den gamle setervollen var bare overflateryddet for å bli slått med ljå. Nå er vollen dyrket opp med fjerning av stein i overflaten. Graset kan høstes som vinterfor og brukes som godt beite.

Nå er natur og vegetasjon igjen i endring ved bortfall av beiting, kultivering og slått – det gjelder flora, fauna, stort og smått. Når beitingen faller bort, tar vegetasjonen tilbake områdene med de plantene som stod der før. Det biologiske mangfoldet i setertraktenes kulturlandskap går tilbake i takt med bortfall av lys og varme. Vegetasjonen får preg av uframkommelig villnis.

 
Med røsslyngen i blomst er setersesongen på hell

Mye kunnskap om seterdriften i Sollia har allerede gått i glemsel eller er i ferd med å bli borte. En viktig del av produksjonsmulighetene kan være begrenset av frittliggende hytter som blir brukt til fritidsformål i setergrendene. Mange av de tidligste hyttene som ble bygd i Sollia og andre bygder ble lagt nettopp til setergrendene. Der er naturforholdene på det mest frodige, og oftest ligger de best til for utsikt, sikker vannforsyning og tidligere med god adkomst, kort vei til setermat og nysilt mjølk. De første eierne var som regel ydmyke i forhold til at seterbruken hadde fortrinn. I takt med landbrukets svekkede omfang har fritidsbrukerne tatt seg til stadig økende arealdisponering med sin bruk.

Blomster på setervollen - engsmelle

Bjørn Brænd 2023