I serien om setrer i Sollia presenterer vi hver torsdag i ukene framover en serie om planter i matstell og setermaten.
I dag dreier det seg om 
Matsyre som er to syrearter,
engsyre
og









småsyre
som likner på hverandre. Dessuten er fjellsyre også en matsyre, men den vokser høyere og er knyttet til seterlivet. Engsyre er størst og vokser godt i konkurranse med gras på enga. Småsyre er mindre av vekst og finnes helst på litt tørrere og skrinnere jorder. Begge vokser både hjemme og på setervollene i Sollia. Syre vokser også i frodige slåtter og bjørkerøster. Fjellsyre har nyreformede blad til forskjell fra de to andre som har blad med pilspissform.

Om våren har syreblad vært et populært spise blant barn. Men også fløterne plukket syre og åt når de passerte jordene som lå til elva, for eksempel i Grytdalen så sent som i 1960-åra (hækalaget Odd Uthi, Helge Nesset og Bjørn Brænd). De unge bladene er best, men også unge stilker er gode og ble spist med velbehag.

Før i tida ble syre kokt med melk til en holdbar grøt som ble oppbevart til vinteren. Det er fortalt at Knut Amudsen Lien (1847-1933) hadde med seg en liten butt med slik grøt når han lå i tømmerskogen, og at det skulle ha vært vanlig før hans tid. Grøten ble blandet med surmelk eller tettemelk og spist med flatbrød om det fantes.
B.B.