Fagerlisetra i Vassbulia

Setervollen ligger nesten øverst på lia på østsida av Atnasjøen ikke langt unna rett opp for Fagervoll (Buvollen) 
 
Navnet på setra, Fagerlisetra, tok Tina med seg fra Fagerlisetra på Fefor i Nord-Fron - Hun ville ha med seg et minne fra hjembygda, skal hun ha sagt en gang.

Bakgrunn.
Slekt:
Hans Svendsen Holtet - sener kalt Hans Dalen ( 19.01.1899 – 23.09.1966)

g.m. Tina  f. Karenstuen fra Hundorp (f. 03.03.1894 – 26.10.1964).
De hadde dattera Solbjørg Johanne (f. 30.11.1027 – 12.06.1940)  

Hans var sønn av Svend Torgersen Erlandsrud f. 1834 på Dalen i Venabygda, gm f. 1830. Han leide i sin tid bruket Holtet på vestsida av Atnasjøen.
Tina (3.3.1894 - 26.10.1964) kom fra Karenstuen i grenda Ruste som ligger på baksida på Vinstra (ref. Torbjørg Segelstad Reitan)

 
Forhistorien:
Svend Torgersen Erlandsrud var gift med Anne Syversdatter Midt-Nesset, men hadde sm Marit Pedersdatter en sønn Petter Svendsen – kilde: vernepliktsboka til Hans Svendesen Holtet av 19.06 1911 Sammen ønsket de et hjem der de sjøl kunne bestemme og ikke risikere om igjen at å bi satt på døra når en eier ønsket det. De kjøpte i 1908 grunn av Mathiesen-selskapet fra deres teig i Megrunnslia. Rydningsarbiedet her startet 1908. Denne Petter Svendsen – senere kalt Furulund – startet  senere rydningsarbeid på Furulund, nabobruket i NV.

Marit P. Dalen drev da bruket videre og overdra senere, 03.07.1932 garden Dalen (Dokken) til Hans Svendsen Dalen og kona Tina Dalen for kr. 300, noe som ble gjort opp med føderåd.

Marit delte eiendommen mellom Dalen Øvre og Furulund,

 Kjøpte seterett 
De drev et tradisjonelt jordbruk og kjøpte seterrett og tomt av firma Arthur Mathiesen & co i Vassbulia – trolig i 1923-24

Tina og Hans Dalen fikk i 1922 (trolig) bygggetillatelse fra Søndre Frons Almenningsstyre til å bygge seter i Vassbulia. Men det skjedde trolig i 1922.

27.01.1923 behandler styret i Atnedalens Almenning i sitt møte i kommunehuset søknaden Tina og Hans Dalen om beiterett i Vassbulia. I utskriften av Atnedalens almenningsberettigedes forhandlingsprotokoll heter det i sak 2:

 Fra teksten på bildet leser vi:

 Skrivelse fra Hans Dahlen om tillatelse til at havne med sine kreaturer i Vasbulien fra sin sæter i statsalmenningen i Vodalen  , da grændsen mellom statsalmenningen og Vasbulien gaar i nærheden av den nu opbygde seter.

 I den anledningen besluttedes:

«Brugeren af Dalen tilstedes ret til havning i Vasbulien inntil videre for de kreature der vinterfores på bruget for en aarlig avgift på kr. 5.00 pr. ko,  kr. 1.00 pr. gjed og kr. 1.00 pr. sau der betales til almenningens kassere hvert aars 14oktober. Betales ikke afgiften til bestemmelsestid er videre havning forbudt. Andre kreaturer, end de som vinterfores paa bruget, kan ikke inntages i havnen. Skjer dette er den hele ahvning XXXXX tabt.

 Udskriftens overensstemmende med protokollen attesteres.

 

 

15.03.1924 gir deres naboer og tilstøtende rettighetshavere samtykke i at Tina og Hans Dalen får beiterett i Vassbulia. Disse har skrevet under på dette: P.Stakston, Peter H Nesset, Ole P Nesset, E.A.Brænd, Otto P. Kulstad, Sigrid G Gran, Jon Holtet og «frøknerne» Guldberg.


1928 – første rydning mot setring

Første rydning
Når Tina og Hans Dalen begynner det praktiske arbeidet med å rydde og bygge seter på Fagerlisetra vites ikke. Men det skjedde i tidsrommet 1923 og 1928 for i 1928 setret de for første gang på Fagerlisetra.

 Videre:

 20.06.1931 inngås det bygslingskontrakt med Mathiesen vedr. fiske i Fagerlitjern som ligger sør for Fagerlisetra etter at Søndre Frons Almenningsstyre hadde gitt tillatelse til å bygge seter på Sør Fron Almennings område i Vassbulia.

 Hans Dalen drar senere opp en båt for bruk i dette tjønnet. (ref. Torbjørg Segelstad Reitan)

Videre ble det i mai 19?? inngått ei leiekontrakt vedr. 50 da (mål) beitemark ved Fagerlisetra.

Setervegen

Seterflyttinga var ingen enkel sak. Hadde Atnaelva liten vassføring, gikk de nord for Atnsjøen og vadde Ata der. Var elva normalt stor og det var den som oftest, gikk de om Atnabrua med dyra. Da tok seterflyttinga sju timer

Ellers gikk setervegen opp fra Atnasjøen i vika like nord for utløpet av Nordre Lausåa like sør for Fagervoll. Stien er gravd inn i den bratte sida som møter en like etter start. Det er lagt kavler på utsida for å hindre utrasing. Videre oppover går det i jamn og sammenhengende stigning der en krysser Nordre Lauvsåa en gang. Stedvis er det litt bløtt i stien og her er det lagt ned kavler. Det er ikke bru over Lauvsåa.

 Sjølve setervollen ligger fritt til med utsikt over mot Megrunnslia med Nessetgardene og brukene på nordsida for bruket Dalen. Seterhusa lå øverst på vollen med seterstua lengst mot sør og nærmest den vesle bekken som renner forbi. I tillegg var det fjøs og løe.

 Minner fra Fagerlisetra
 – skrevet etter et intervju med Torbjørg Segelstad Reitan gjort hjemme hos henne på Hundorp 4. februar 2017.
Torbjørg Segelstad Reitan som senere arvet Dalen, lå i sin barndom på setra sammen med Tina.

I et intervju sollia.net hadde med henne 4. februar 2017 forteller hun om sine minner fra livet sammen med Tina på Fagerlisetra.

-     -  Mor og far jobbet for Pål Stakston på Musvoldsetra før krigen. Han drev der stort med turister. I perioden 1947 – 52 drev de sjøl i Musvoldsetra. Sjøl var jeg mye både der og på Fagerlisetra. Hans Dalen var den som fraktet alle varene som skulle til Musvoldsetra ned fra riksvegen og ned til Atnasjøen. Det var den tida stor trafikk på Musvoldsetra og mye varer å frakte.

-          Jeg var med på seterflyttinga et par ganger. Vi krysset Atna like nord for sjøen. Kalver og grisen rodde vi over med båt, krøttera vadde og katta hadde vi i sekken.   Da vi kom litt opp i lia sprang katta i forvegen.

-          - Jeg lå med Tina på Fagerlisetra først gang i ’48 som 7- åring. Jeg fikk allerede da lov til å mjølke geita. Her hadde jeg ei eiga bøtte. Geita hadde en egen avdeling innerst i fjøset. Vi hadde 5-6 kyr og det samme antall geiter. Kalver hadde vi aldri der oppe, alle kyrne var «høstbære».

-        - Vi separerte mjølka mens den var spenevarm. Så var det å vaske opp att.

 -          Vi slapp alltid kua nordover og fulgte den over første bekken nor for setra. Der var det godt beita. ( Denne første bekken kommer fra det søre løpet av Nordre Lausåa som renner sammen med et nordre løp like nedafor. (red. anm.)

 -          Vi ystet ikke hver dag, men de mange turistene som kom fra Musvoldsetra og opp fra bygda gjorde at det var god etterspørsel etter ost.

 -          Vi klatret opp på taket for å speide opp i skaret på nordsida av Nordre løpet til Nordre Lausåa for å se om det kom turister. Da var det å sette over vaffelrøra så fort som mulig. Det var verre med de som kom opp fra sjøen, de kom mer brått på.

-         Det var mange dagsturister fra setrene i nord, Bjørnhollia, Gammelsetra og Musvoldsetra.  Fra Musvoldsetra der mor og far var bestyrere hadde turistene med seg rester av middagsmaten til meg og Tina. De hadde også med seg ei heller sjelden vare: Appelsiner og bananer.

-        - Jeg fikk lov til å være med på alt seterstellet av Tina

 De første appelsinene

-         - Det er litt rart å tenke på at de førte appelsinene jeg smakte, spiste jeg på Fagerlisetra.

-          - Vi gjømte appelsinene og bananene til vi hadde tent lampa til kvelds.

God omsetning

-         -  Det var god omsetning av geitosten til Tina som var viden kjent. Hun tok seg aldri skikkelig betalt og pengene gjømte Tina i den lyse grønne toilettmappa hun hadde på ei hylle over senga. Jeg husker spesielt Sundefamlilien som kom opp lia fra hytta si nede ved Atnasjøen.

Det gode livet
-          Dette med de mange besøkene av turister, handelen med dem og de gode samtalene med dem gjorde at seterlivet for Tina var det gode livet.

 Småglimt

-        -   Det var bare ei seng på setra og der lå både jeg og Tina.

 -          Jeg fikk gå alene og plukke multe på ei lita myr like ovafor setra. Tina plukket sjøl aldri multe. – Myrbæra er bare vatn, sa Tina

-          -   Når jeg lå i setra sammen med Tina kom Hans opp et par ganger i uka med varer fra butikken. Da hadde han syklet ned til butikken i Atnbrua, handlet og syklet tilbake før han tok fatt på vegen opp til setra. Han bar også med seg kraftfor til krøttera.


Tenk deg den turen: Først ned til sjøen, deretter i båt over sjøen og til slutt den snaue timen i jamn motbakke de 267 høydemetrene opp fra sjøen. Fagerlisetra ligger på 968 moh. Hver dag i slåtten. 

-        I slåtten slo han først setervangen før han gikk ned og fortsatte heime på Dalen. Da «kosset» jeg og Tina høyet, forteller Torbjørg.

Mørkredd

-         -  Tina var mørkredd slik at da ikke jeg lå med henne på setra, måtte Hans ta turen opp på setra om kvelden og ed att neste morgen. Og vel nede på Dalen var det å ta fatt på det daglige arbeidet der med bl.a. vinna, hørte med. Bare det er i sum en fysisk prestasjon av de sjeldne.

Slutten
I 1952 sluttet Tina og Hans med setringa på Fagerlisetra og flyttet ned til Fagervoll eller Buvollen som den også ble kalt. Her hadde Pål Stakston sine gardshus som kunne brukes som seter. Det hadde blitt for slitsom å drive oppe på Fagerlisetra.
Men de to fikk nok også en knekk allerede i 1940 da deres eneste barn, dattera Solbjørg døde en junidag, snaut 13 år gammel.  De hadde jo ingen arvinger som kunne drive garden videre.
 

 1.november 1963 er det ugjenkallelig slutt på setringa oppe på Fagerlisetra.

 Da underskriver og overdrar Hans Dalen eiendommen «Fagerliseter med påstående seterbu beliggende i Vassbulia, g.nr. 1, br. nr. 1 i Sør-Fron til firma Arthur Mathiesen & Co  - jfr. bildet

 

Endelig annulleres leiekontrakt av mai 1958 vedr. 50 dekar beitemark ved Fagerlisetra.

Om samlet vederlag for «ovennevnte ytelser betaler Mathiesen  kr. 4.000 til Hans S Dalen ved underskrift av denne kontrakt».
 Videre annulleres bygselkontrakt av 20. juli 1931 vedr. fiske i Fagerlitjern. Også leiekontrakt av mai 1958 vedr. 50 dekar beitemark ved Fagerliseter».


Ei seterhistorie er ugjenkallelig over.

P.S.

Torbjørg Segelstad Reitan fra Sør-Fron overtok bruket Dalen som testamentarisk gave i 1969. Den nedre delen av jordet hadde Hans testamentert til Bjarne Furulund som overtok den fradelte parsellen i 1967.

Redaksjonen vil rette en stor takk til Torbjørg Segelstad Reitan for velvillig assistanse og informasjon knyttet til denne setra.