Så lenge setrene var i drift, hørte det med til ettervinteren og vårarbeidet å sage og kløve veden som trengtes om sommeren. Da var vedtørkingen på sitt beste, og det ble gjerne kombinert med vårjakt på fugllek og hannhare på groen. Møkka ble kjørt ut om vinteren og fordelt i hauger. På våren ble den spredd utover med grep og slodda som gjødsel. Det var rundt disse møkkhaugene, hvor sola virka godt og hvor det først ble bart, at hannharene særlig beitet. De var da lette å se i skumringen eller grålysningen der de satt kvitgråe som tydelige profiler mot de mørke møkkhaugene.

 

 

Vanlig vedlikehold ble tatt mer og mindre regelmessig, men det hørte med til seterdriften. Større utbedringer, som muring av ny åre og pipe i 1862, ble gjerne gjort av innleid håndverker. Da var Kristen Nesset murer, og det fortelles at han murte åre og pipe på én dag. Sten og leire til muring som han fant i nærheten, var lagt opp sommeren før og kjørt fram på forhånd - på vinterføret.