Utisetra - seterbebyggelsen
Publisert 03.06.2013 00:48
For å drifte Utisetra bestod bebyggelsen av seterstue med bakstue (bygd 1830 av Peder Olsen Atnebroen), bu og framskjule.I den opprinnelige seterstua var det to slinner og åre i hjørnet mot nord. Den var murt av gråstein og leire av Kristen Nesset. I hjørnene lengst fra døra stod det en seng i hvert hjørne. Marie Brænd kunne fortelle at lusa fra svalene kunne være plagsomme ettersom de kunne komme krypende inn gjennom veggmøtene og ned i sengklærne. Ved siden av sørvinduet var det festet et bord, et veggfast klaffebord, der bordskiva kunne tas opp til veggen og holdes der når bordet ikke var i bruk. På den samme søre veggen, var det en brei planke, skåret på oppgangsaga ved Atnbrua, montert som veggfast benk, fra den veggfaste senga og forbi det veggfaste klaffebordet. Dessuten var det en skaphylle til kopper og annet kjøkkenutstyr.
I fjøset var det to avdelinger for storfeet, avdelt med en felles midtgang. I vestre fjøs er det 24 båsplasser, og i østre del 12 båsplasser og oppbindingsplass for ytterligere fire dyr, henholdvis én på hver side av døra og én på hver side av møkkgluggen. Totalt er det plass til 40 storfe.Inntil de gamle båsene ble fornyet med trebotn, var det jordbotn i båsene og skille med stenhelle. Møkka ble kastet ut gjennom gluggene i tverrenden av fjøset. For så lenge sida som sauen ble gjett med kua, ble den holdt i nattkve ved setra. Gjetene gikk fritt uten gjeter, og var gjerne innom setra et par ganger i løpet av dagen.
Det var to løer på setra, en stor øvre løe med forskjule der en uforstyrret av dårlig vær kunne lesse opp høyet under vinterkjøringen. Nedre løe ligger mer i ly og ble tømt når vinterværet var på sitt beste.
Det står en god, tømret stall på setertrøa. Den var viktig, fordi en tur etter høy vinters tid forutsatte overnatting. Det er også en romslig vedskåle med en innåtbygd do. I slåttemarka var det løe.
28. april 1966 kjørte Rolf Øvergaard tre lass med bølgeblikk med snøscooter. Da var snøen råtten og linerla hadde kommet til seters. I tur og orden la Bjørn og Anton Brænd bølgeblikk på seterstua (29/6-1/7 så langt spikeren rakk), halve fjøstaket (1967), vedskålen og stallen (1973).
Anton la nytt golv i den gamle seterstua, kledde inn peisen/åren og satte inn vedovn i 1975-76.
På 1970-tallet brant den øvre løa med fôrskjule ned ved en grasbrann (fynnebrann).
På 1970-tallet brant den øvre løa med fôrskjule ned ved en grasbrann (fynnebrann).
Under en storm i 1986 blåste bølgeblikktaket og den utvendige delen av gråstenspipa av, og det resulterte i et omfattende restaureringsarbeid på seterstua - utført av Jan Helgesen, Rune Helgesen og Sverre Brænd. Bølgeblikket ble oppattbrukt på fjøstaket. Hele dette arbeidet pågikk fram til 1993-94. Den gamle peisen og pipa ble revet ut, ny lecapipe med jutul 602 montert, råteskadde bunnstokker i vestre buvegg skifta ut, nye golv i hele seterhuset, det vesle kjellerhullet (akkurat passe klima for god modning av gammellost) under bakstua ble dermed gjort utilgjengelig. Vedovn og koiehatt ble montert. Bua ble omgjort til soverom med vedovn og koiehatt, isolerte golv og vindu mot nord.
Skjulet over inngangen ble revet og ny inngangsdør med glass satt inn i tidligere åpning. Nytt isolert tak med lakkerte A-plater ble lagt på hele seterstua.
Den gamle utedoen på sørsida av vedskålen ble revet og ny satt opp på østveggen av fjøset. Seterstua ble påbegynt innkledd. Dette ble avsluttet av Anton Brænd i 2003-04.
Ole A har lagt oppatt nedre løa som var nedfalls, skifta ut mange stokker (bunnkvarvet, samt hele den sør/østre solvendte veggen) og lagt på nytt platetak 2003. Nytt platetak og dør ble lagt på vedskålen i 2004.
Etter et halvt sekel uten slått stod bjørkeskogen tett utvokst på det store slåttelandet nedover mot Stor-Gryta og langs kanten av setertrøa. Så i 2003-04 tok John A. Furuseth på seg avskoging på setervangen og slåtteområdet for vedproduksjon. Resultatet ble ca. 250 m3 førsteklasses fjellbjørk i sekker.
I 2008 ble det satt opp ny skigard rundt husene på setra.
I 2009 kom det gravemaskin på setervollen for første gang. Med maskin ble de gamle håndgravde grøftene tatt opp igjen. Grøftene ble sist oppusset 1935 av Asbjørn Brænd og slåttekaren Gunnar Larsen fra Gudbrandsdalen, senere solliværing. Det ble også grøfta rundt det store slåttelandet nedover langs Gryta.
Kilder:
Anton Brænd
Ole Anton Brænd
Bjørn Brænd
Manus:
Bjørn Brænd