Utis høstster

Publisert 10.05.2013 06:04
Utis høstseter ligger i Stor-Grytdalen. I matrikkelforarbeidet fra 1723 går det fram av oversikten at ingen Atnelien-gard hadde seter enda. Den totale bestningen på de fem eiendommene er oppgitt til 3 hester, 15 storfe og 15 sauer. Med så få dyr var det neppe nødvendig med setrer. Det var rikelig med hamning til dette dyretallet bare oppover langs Storbekken og Naråa, ved Sjøendmyrene, utmed Lona, vest for Hølene, langs Hamnbekken, ved Småmyrene og i Åsen. Det betyr trolig at det var innkvartering av de veifarene som var den viktigste inntektskilden for oppsitterne.
 
Dermed kan Stor-Grytdalssetra være tatt i bruk som seter så sent som i 1734-35 da eiendommen Atnelien var eid av Lars Bugge i Christiania. Lars Bugge kjøpte hele Atneliensameiet av Kongen i 1733. Bugge kjøpte samme år Grytdalssameiet og begynte å bygge opp Grytdalen. Det er nok dette som kan forklare at Grytdalen, som den gang hørte til Rendalen, har slått og løe i det som har vært regnet som Atneliens utrast. Grunnen til at Grytdalen og Atnelien ved Uti og Oppi bygde seg setre i Stor-Grytdalen kan ha vært som et ledd i å forsvare det store og kanskje noe udefinerbare utrastområdet som ble tillagt Atnelien ved skyldelingen i 1715. Dette var bare sju år etter at hanestadværingene hadde sikret seg bruk fra Hanestad helt sørvest til Atna. Dette atneliområdet ”væst efter en miil og øst efter en miil…” fra utgangspunktet ved ”Atnebroens søndre side” har det åpenbart vært viktig å sikre seg med alle områdets ressurser. Det kunne bare skje ved bruk og ved å ha installasjoner over så store deler av området som mulig. Ikke minst var gode beiter og myrslåtter av største verdi. Disse godene lå langs vassdragene.
 
Uti, Oppi og Amperhaugen hadde sin hovedtyngde av slåtter i Stor-Grytdalen, på områder som er svært frodige og grasproduserende.Det er nærliggende å tenke seg at slåttene tidligere var i bruk fra de eldste gardene i Alvdal og at de fulgte med hjemmefra når rydningsfolk derfra etablerte seg i Atnelien. Ja, de kan endog ha vært i bruk mens det var blestring i stor skala i Stor-Grytdalen. Da må det ha vært forholdsvis store mannskaper der store deler av året. De måtte ha mat og fôr.  
 
En solid dokumentasjon på setrene i Stor-Grytdalen er fra 1762 hvor det på Hummels kart er inntegnet to setre ved Kvislåbekkens utløp, altså der Stor-Grytdalsetrene ligger i dag. Det er samtidig inntegnet tre setre i Veslegrytdalen og fem på Sjølisetra. Det vil si at de fem Atneliengårdene setret på samme område om våren og sommeren med fem vårsetre, og delte seg på ettersommeren med 2+3 høstsetre. Det skal ha vært et innskåret årstall, enten 1741 eller 1747 på en stokk i seterstua i Stor-Grytdalen.

Ut fra hva som har vært av beite i områdene rundt Atnelien og rundt Sjølisetrene, må vi anta at høstsetrene kom i bruk ganske fort etter at gårdene fikk voksende besetninger, og at gårdene ut fra sin funksjon med overnatting av reisende, hadde et nærmest umettelig behov for fôr. Mye fôr ble høstet på grasmarka der setervangene som overnattingskvarter ligger og dessuten i de grasrike slåttene lenger øst i Stor-Grytdalen. Det kan bemerkes at slåttene der er omgtt av store kolgroper og blesterovner fra middelalderen – det var åpenbart viktig å forsyne arbeidsfolk og hester med mat mens den omfattende blestervirksomheten ble forberedt med vedhogst, oppgraving, tørking og røsting av malmen, graving av kolgroper og blestringen i selve blesteronna. Av hensyn til at slåttene skulle være høstet og høyet lagt i stakk, hersje eller løe, var det fastsatt en tidligste flyttedato for flytting fra Sjølisetra til Stor-Grytdalen – 18. juli.



Kilder:
Anton Brænd
Ole Anton Brænd
Bjørn Brænd

Manus:
Bjørn Brænd