Omkring århundreskiftet 1900 ble Utis og Oppis slåtter øst i Stor-Grytdalen sluttet brukt av gardens folk. I Utiløa kan vi lese at Bjørner Fredriksen fra Grytmoen hentet høy en oktoberdag i 1916. Bjørner hadde lenge vært i fast arbeid på Uti, og fortsatte med det også etter at han begynte bureising på Grytmoen. For ham var alt arbeid verd prisen det kunne være å øke sin fôravling til å fø en større buskap enn nydyrkingen alene kunne makte. Det ene verdifulle forholdet var større besetning og økt avdrått, men kanskje like mye telte det at jorda kunne gjødsles sterkere med møkk. Det virket som jordforbedring.

Ikke brukt slåttene
I høyesterettssaken 1926 mellom brødrene Koppang i Grytdalen og Mathiesen/Vatne angående beiteretter i Stor-Grytdalen ble det hevdet det Uti ikke har brukt slåttene sine på bortimot 30 år.

Tatt i bruk igjen
Slåttene i tilknytning til Utisetra langs Gryta uta setrene ble sluttet brukt under første verdenskrig da alle gardens karer var mobilisert på nøytralitetsvakt. Denne slåtten ble inngjerdet og tatt i bruk som sauebeite i 2004.

 I 2004 ble løa til Uti sør i slåttenerestaurert, og i 2006 ble det lagt på platetak av Ole A. Brænd

Fra 1913 sluttet Uti å bruke både vår- og høstseter, og hovedsetra for garden ble i Stor-Grytdalen. Siden det meste av slåttene hadde gått ut av bruk og dermed fikk mindre betydning for vinterfôret, ble krøtterflokken flyttet til seters ved sankthanstid.

 

<foto: Utiløa i Ståttene (Foto: BB, 2011)>