Skuretuene ble laget ved at jevnlange skjeftestengler ble buntet sammen til en "tue", bundet om med en sterk hyssing. og brukt til å skure rent gryter, øser og trekjøreler. Det ble regnet som særlig viktig å ha skjeftetuer til å skure trekopp som ble brukt til melk og melkeprodukter sommers tid. Skjeftetuene holdt seg lenge, de tålte mye skuring og de var lite utsatt for å råtne. Skjefte vokser over hele Sollia, men mange steder sparsomt. Der det var mange setre var det alltid konkurranse om skjefta. På Uti sluttet de med seterdrift i Stor-Grytdalen i 1941. Senere ble det produsert smør og ost av mjølka fram til Koppang meieri begynte å ta imot mjølka omkring 1950. Der, som de fleste andre steder i Sollia, ble ennå i noen år laget smør og ost til eget forbruk noen uker om sommeren. Et eksempel er Søndre Moen der Marie Moen lå på setra i Veslegrytdalen hele sommeren til 1953, men deretter bare en del av sommeren fram til 1959 og så endelig bare to-tre uker fram til 1963. Siste sommeren både Sjølisetra og Veslegrytdalssetra var i bruk var sommeren 1918. Hele tiden ble skjeftetuer brukt som skuremiddel. De var også egnet til å skure bøtter og spann av stål og aluminium når de nye materialene avløste tre i melkebøtter og transportspann. På Midt-Brændsetra var skjefte i bruk til bortimot de siste åra det ble setret – til 1978. Helga Modalen brukte skjeftetuer på Skardsetra og hjemme i Sveen også etter at de leverte kua. Helga Kulstad i Midt-Kulstad hadde skjeftetua på kjøkkenbenken så lenge hun bodde hjemme.

 Skjefte ble også brukt til å pusse smiarbeider når de skulle bli glatte og blanke. Messingstanga på komfyren fikk seg også en omgang med skjeftetua når den skulle skinne litt ekstra. Selv om fin sand var mest brukt til å pusse bestikk, ble også slitte skjeftetuer ofte brukt fordi de pusset godt uten å sette riper.

Det er fortalt at skjefte i gammel tid ble brukt på sår. Det var fordi planten ikke ga opphav til betennelse, ikke ble gjennomtrukket av blod og ikke så lett begynte å råtne om de lå lenge på såret. Det skal ha blitt brukt ved sårbehandling under krigen mot svenskene i 1809. Skjefte tålte også litt støt uten at stenglene ble most. For eksempel hoggsår eller kuttskader av ljåen kunne være ganske djupe og grodde langsomt. Da var ei pute av skjefte en god bandasje.

B.B.