Setra til garden Mohaugen
Publisert 19.04.2010 11:16
Mohaugen seter
Mohaugen seter ligger lengst sør på vollen på Mokjølen. Der slutter seterveien, og det er vid utsikt i alle retninger. Serien om setrer i Sollia startet med Storbekkmoen seter på Mokjølen, og det er helt naturlig at Mohaugen seter følger. Gjennom alle tider har det vært et nært forhold mellom Storbekkmoen og Mohaugen. Gjennom giftemål, slektskap, husmannsavtaler, samarbeid og strid.
Sollimoen ( der Øvermoen nå ligger) ble ryddet i 1750-årene, og noen år etterpå startet ryddingen av Sollimohaugen som ligger like ved. Først hadde begge disse brukene seter på Skardsetra. Det var i allmenningen der de fikk rett til beite, utslåtter, lauvtaking. mosetaking og neverflekking.
I 1770 årene ble Sollimoen delt, og Storbekkmoen ryddet der garden ligger nå. Det ble den ledende garden på det som etter hvert ble Mogrenda. Sollimohaugen ble Mohaugen, og det var i årevis strid og rettsaker om plassen var ryddet i allmenning eller i Storbekkmoen skog. Mohaugen ble husmannsplass under Storbekkmoen.
Da Storbekkmoen startet rydding av seter på Kjølen og tok i bruk slåtter der, fulgte Mohaugen etter. Det ble ryddet setertrø rundt år 1830, og husene ble flyttet til den nye trøa. Mohaugen seter var i sammenhengende bruk fra den ble ryddet og til Margit og Embret Finstad avviklet dyreholdet på Mohaugen i 1970. Den gamle husmannskontrakten med Storbekkmoen fra 1834 fastsatte blant annet at Mohaugen skulle flytte til seters samme dag som Storbekkmoen, og Mohaugen hadde plikt til å gjete dyra på Storbekkmoen to dager i uka. Men Mohaugen hadde også fordeler som rett til ved og tømmer, slåtter, mose og lauvtaking i Storbekkmoens skog.
Den gamle seterstua på Mohaugen seter besto av stue, gang og bu. På 1970-tallet var den i så dårlig forfatning at den ble erstattet av en enkel hytte på samme tomta. Det gamle fjøset på setra står fortsatt slik det har stått i all tid. Det har rom til fire-fem kyr og noen kalver. Hestene på Mohaugen beitet i Bretningsdalen og Øksendalen. På gamle bilder av setra står det en liten vedskåle mellom seterstue og fjøs. Denne er revet. Løa på trøa er fra 1960-tallet.