Seterflytting

Publisert 09.06.2013 04:58
1-P8125455 - KopiSeterflyttingen til Stor-Grytdalen skjedde ved sankthanstider. Da var forsommeren kommet til Sollia, råmen etter vinteren hadde gått ut av bakken og sommerkjolen tok over fra vinterklærne. Ikke rart at selve flyttingen gjorde sinnet lett og muntert, sommeren var i vente med all den livsgnist det innebar - da som nå.
 
Selve flyttingen måtte forberedes med å klargjøre og pakke det utstyret som var tatt hjem for vinteren. Flyttekløva måtte ha med separatoren, salt, gjær, mel og flatbrød. Kobberkjeler måtte være nyfortinnet hvis ikke den gamle fortinningen var god nok. Dette visste de taterne som kjørte gjennom Sollia - de første følgene var tidlig ute, dels for å fortinne, dels for å supplere med blikktøy og kjøkkenutstyr før seterflyttingen.
 
Seterflyttingen fra Uti til Stor-Grytdalen tok normalt fem-seks timer med buskapen – kyr, ungdyr, kalver og ofte noen sauer. Alt utstyr som skulle til seters ble fraktet med kløvhest. Også de små barna som ikke klarte å gå selv, ble fraktet med kløv. Ved varmt vær under flyttingen var det nødvendig med noen raster, den første ofte på grasslettene ved Hessestøet, der det var litt beite. Under seterflytting i 1941 gikk det så bra til at et nytt barn ble unnfanget under hvilepausen.
 
Det er ganske interessante tall for barnefødsler i månedene fra omkring vårjevndøgn til midtsommer for fødsler av foregående sommers budeier. Ikke rart at seterlivet ble myteomspunnet hva romantikk angår.

Kilder:
Anton Brænd
Ole Anton Brænd
Bjørn Brænd

Manus:
Bjørn Brænd