I serien om setrer i Sollia presenterer vi hver torsdag i ukene framover en serie om planter i matstell og setermaten. Nå dreier det seg om
rabarbra

som er en gammel, hardfør matplante. I Sollia har den vokst på alle eldre garder og på mange av setrene. Etter hvert er rotdeler også plantet ut på bureisingsbrukene, slik at det er en plante alle har et forhold til. Det fortelles at mange, ja, kanskje de fleste hadde en rot av rabarbra med som reisefølge til Amerika. Der ble den satt i jorda og vokste etter det jeg vet, villig. Da Carla Enden besøkte Sollia våren 2010 kunne hun fortelle at hennes bestemor som var gift med Hågen Larsen Enden, født på Slåbumoen 1871, brukte mye rabarbra i husholdnigen.

 Den viktigste bruken er av bladstengelen, særlig tidlig på sommeren, før stengelen utvikler for kraftige fiber – "blir treen". Rabarbrasuppe, både varm og kald, og rabarbragrøt med melk eller fløtemelk var populære retter på setra, særlig når det er varmt i været – rabarbrarettene virker tørsteslokkende.

 Bladene brukes ikke i matlagingen på grunn av sitt høye innhold av oksalsyre. De har derimot vært brukt til å emballere fisk som skulle transporteres hjem om sommeren.

B.B.