Oppis seter i Stor-Grytdalen
Publisert 02.12.2013 06:00
Vi avslutter på Stor-Grytdalssetra med Oppis seter. Setra ble anlagt i slutten av 1720-åra og
lagt ned og flyttet til Vesle-Grytdalen mellom 1762 og 1777.
Alle de fem opprinnelige gardene ved Atnbrua: Amperhaugen, Atnelien nedre (Uti) og øvre (Oppi), Nordre og Søndre Moen (Atnebromoen), hadde vårseter nord på Sjølia da skoginspektør Hummel tegnet sitt kart over Nord-Østerdalen i 1762. Det var avtegnet to setre i Stor-Grytdalen, den ene for Atnelien nedre (i dagligtale «uti stua») og den andre for Atnelien øvre (i dagligtale «oppi stua») nærmeste naboer som de også var hjemme.
Oppis seter i Stor-Grytdalen antas å være anlagt som seter i slutten av 1720-åra i forbindelse med at Kongen la til rette for at Atnelien ble skilt fra Kronen ved salg på offentlig auksjon. Dermed gikk området over fra å være allmenning med særretter for gardene i Atnelien – men hvor også andre kunne utøve sin almenningsbruk som fra tidligere tider. Flere garder i Alvdal hadde til dels omfattende bruk i Atndalen, herunder Eggen som rydningsmannen på Oppi hadde som bakgrunn.
Kveberg i Alvdal var i middelalderen et høvdingsete for østerdalsbygdene og fjellregionen. Herfra ble det ført kontroll med produksjonen av det verdifulle blesterjernet. Rike malmmyrer og godt med trevirke var to nødvendige forutsetninger for denne næringen. Systematisk fangst av elg og ren var en annen inntektsbringende næring. Ferskvannsfisket hadde allerede da en grunnfestet verdi for kosthold og økonomi. Mye taler for at Oppi anla seter på en gammel voll som hadde vært brukt i tilknytning til de gamle fjellnæringene og transportvirksomheten som fulgte med.
I Sollia 3, som forteller om skiftet etter Marit Oppi i 1777, ser vi at det da var en takkering og en del trekjøreler i Oppis seter i Veslegrytdalen.
Dermed var setra i Stor-Grytdalen i bruk i forholdsvis kort tid. Det er ikke utenkelig at Peder Jonsen Oppi som var bruker nr 2 på Oppi fant det mer bekvemt å ha seter i Veslegrytdalen med halve seterveien, mindre udyr og like god havn som å fortsette i Stor-Grytdalen der setra lå utsatt til for flomskader fra Kvislåbekken. Dessuten var søstera hans gift på Amperhaugen. Tilsvarende ble det også en sterkere slektstilknytning i generasjonen etterpå, Marit og Jon Olsen tok over Oppi i 1768 etter enka Berit Pedersdatter. Jon Olsen kom fra Frami og kanskje var erfaringen derfra med kort seterveg en medvirkende årsak til at de flyttet seteranlegget? Vi må gå ut fra at det er Oppis egen seter i Veslegrytdalen skiftet gjelder.
Setra i Stor-Grytdalen er dermed lagt ned og flyttet mellom 1762 og 1777.
Oppi flyttet alle husene unntatt en fôrløe fra setertrøa i Stor-Grytdalen til den nye setervangen i Veslegrytdalen, og ble der nabo vest for Amperhaugsetra. Amperhaugen var nærmeste nabo også hjemme ved Atnbrua. Et snaut hundreår senere opphørte Oppi som selvstendig bruksenhet etter at garden ble eid av brukeren Hans på Uti. På slutten av hans brukstid ble hus herfra kjørt tilbake til Stor-Grytdalen etter at Gjermund Trønnes fikk seterrett der av sin svigerfar Hans Uti. Der ble de satt opp på den nye Trøsetra tidlig i 1870-åra.
B.B.
