Setra til Nygård

Forhistorie:
De eneste som har brukt setra til aktiv setring er de som i sin tid anla setra: Ole Pettersen Midtnæsset 1884-1972 fra Midt-Nesset, gm. Marit Pedersdatter Moen 1883 – 1956, fra Nordre Moen.

Ryddet seg gard på Nygård
1916: Ole og Marit Midt-Næsset får fradelt et jordstykke på 70 mål fra Marits far Peder Olsen Moens Slettmoteig. (Nordre Moen). Da begynte de det møysommelige arbeidet med å rydde land for garden Nygård framme i bygda – like sør for garden Søre-Moen

Nygårds brukere fikk her rett til å havne de dyra parsellen kunne fø. Denne hamneretten gjelder også i Veslegrytdalens setertrakt.

Bygde seter i 1932
1932: Marit og Ole kjøpte en parsell av Ole P Moen (Nordre Moen) og en av Herman Trønnes (Trøa) - bildet i midten t.v. i Vesle-Grytdalen. Der bygde de seter.
Som vanlig ved bureising fikk bureiserne gjerne overta eldre hus fra andre garder. Seterstua ble tømret av nytt tømmer i 1932 av Harald Sæter (bildet) med assistanse av to av gutta på garden Helge (bildet) og Trygve.

Uvanlig
Det kan synes litt uvanlig at seterhuset ble tømret opp av nytt tømmer all den tid garden Nygård ikke hadde annet en snau gardsteig like ved garden.

Årsaken kan her være at Marit hadde med seg dette som et medgifte fra Nordre Moen. Da var det mye enklere å hugge tømmer i en teig i nærheten av setra. Her vart det både nok å ta av og stutt veg. Men mange motbakker vart det i alle fall, for Nygårdssetra ligger ganske mye høyere oppe i lia enn de andre setrene.

Kufjøset:








Geitfjøset:
Det  ble flyttet fra Amperhaugsetra der det hadde vært kalvfjøs.

Marit var den siste i Vesle-Grytdalen som hadde geiter.


 

Løa oppi myra
Ved setra er det ryddet 4-5 mål på øversida av seterhusa. Her slo de og satte på 1930-tallet opp ei løe. Den har nå falt sammen. Dette arealet er ikke tatt med i parsellen som seterhusa står på.

Beiterett
Beiterett i det området som kalles Vesl-Grytdalssameiet hadde opprinnelig bare fem garder i Atnlien (gardene Amperhaugen, Uti, Oppi, Nordre og Søre Moen).
Nygård hadde ingen beiterett i Vesl-Grytdalssameiet, men bare på den private, teigdelte skogen øst for setergrenda. Der fikk de benytte den beiteretten som eierne av Trøa og Nordre Moen i fellesskap hadde i området. Egentlig var denne begrenset til bare på deres aktuelle teiger, hvor Nygårdsetra var fradelt som to parseller. Godt naboskap og skyldskap gjorde at dette ikke ble hevdet for sterkt. Beitestrekningen sørover mot Gjetskjøttmyrene (på kartet står det feilaktig Gjeitkjørpmyrene). brukte også Nygård når de etablerte sitt seterbruk i den sørvendte frodige lia.

Besetning
På garden fødde de 4-5 kyr, 10-12 geiter, 10-12 sauer og en hest. Bortsett fra hesten, lå de i setra med denne buskapen.

Familien
Marie og Ole hadde i alt åtte barn (Ragnvor - 1906, Marie - 1908, Ivar - 1911, Trygve - 1912, Helge - 1915, Bjarne - 1917, Odd - 1920, Gudrund 1922). Flere av disse barna lå med Marie i setra og gjorde nytte for seg der. Det kan av bildene se ut som de eldste jentene ikke lå i setra i samme grad. De måtte kanskje være hjemme og stelle der.


 

Turister
Nygårdssetra var i likhet med mange av setrene i Sollia, mye besøkt av turister. "Osten gikk hematt ta seg sjøl. Den slapp vi å bera", uttalte Mart til universitetsbibliotekar Øyvind Anker i en artikkel i årbok for Den norske Turistofrening i 1956. Men til tross for mye "heft" utgjorde nok turistene et kjærkomment avbrekk fra de daglige pliktene på setra. " Det daglige stellet gikk raskt unna", sa Marit, " det som tok både tid og krefter var ysting og kjerning". Den som stelte på setra kunne ikke regne med noen 8-timers dag, nei!  Matstellet var kanskje det minste, stadig iflg. Øyvind Anker. Marit har sjøl sagt at " det vart itte riktig "sammar" før ' a Astrid og 'n Per Klausen kom på Hauuasetra (setra til Amperhaugen). De hadde mye samkvem begge veger. 

Slutt i 1954
Marit slutter med ku og dette er derfor hennes siste sommer på setra. Hun var den siste som hadde geiter i Vesle-Grytdalen. Men hun hadde mange turister på kundelista så det var nødvendig.

Senere eiere:
Helge Nesset (1915 – 2010 -d. 2012)

Torger Pedersen (2010 -

Se gamle bilder fra setra her.

Se nyere bilder fra setra her.

Les mer om livet på Nygårdssetra i universitetsbibliotekar Øyvind Ankers artikkel i årbok for Den norske Turistforening i 1956 - kap. om "Hytter og hus - og ingen setre?"  her.

Kilder:
Sollia 3
Turid Pedersen
JØ

H.S.