Serien om setrer i Sollia er fortsatt på Utisetra i Stor-Grytdalen. Temaet denne gangen er kinning og ysting. 
Når skummetmelka var blitt sur, ble den varmet i ystepanna til den ble godt lunken. Slik fikk en ut ostestoffet som det ble laget skjørost av. Søtmelk ble tilsatt løpe som gjorde at ostemassen skilte seg ut. Ostemassen, som noen kalte kjuka, ble tatt over i et trefat for at mysua kunne presses ut. Så arbeidet budeia osten godt og saltet litt. Den sto og modnet til ferdig pultost, gammelost, nøkkelost eller kvitost. Skjørost med litt rømme på flatbrød eller med potet og (sur)møsmørsuppe til, var populær seterkost. Den siste ystingen om høsten var gjerne dagen før flytting med koking av surmøsmør. Det ble regnet som sommerens verste jobb å gjøre ystpanna ren etterpå. Ostemassen ble laget til gubbost.

 

B.B.