Seterlivet foregikk i en verden for seg. Her hadde barn og voksne andre oppgaver og en friere tilværelse enn hjemme på garden og i grenda. Der var det langt flere oppgaver sommerstid.

 

En glemt glede er knyttet til humlebolene som årvisst ble oppsøkt, mest av gjeterguttene, men også budeiene visste om denne rike kilden til søtstoff: humlehonning direkte fra honningkrukkene i humlebolene.

 

Humlene bygger sine bol både i jorda og over bakken. Jordbolene er helst å finne i gamle musebol ellers er humlebol gjerne lagt til gamle (og nye) meisereder. Så museår og året etter smågnagerår var også rike humleår. Det var særlig etter at slåtten hadde begynt at jordbolene var å finne. Da ble setertrøa og utslåttene høstet med ljåen, og den tok godt nedtil bakken der det ikke var sten – ved hæskslått mellom sten var det om å gjøre å passe ljåen så den ikke stenhogg. Bolene var som regel lette å oppdage, dels ligger bolene ganske åpent opp mot overflata, men i en forsenkning. Ligger de i en jordgang er det humlesurr og humlesvermen som røper beliggenheten når du kommer gående med ljåen eller riva. Humlene bruker visstnok bolene bare én sommer. Men vi så den gang humlehonningen fristet søtsøkende ganer at bolene ofte var å finne på det samme området på jordet eller ellers der de ble funnet foregående år.

 

Like gjerne er humlebolene å finne over bakken, som nevnt helst i meisereir, men også i gamle hvepsebol, hule trær, høye morkne stubber og tørr bjørkeråpp. De liker litt skyggefulle plasseringer tror jeg min “læremester” Anton Brænd forklarte da vi i ljåslåttens tid, dvs på 1950-tallet, slikket humlehonning når anledningen bød seg.

 

Humlene er fredlige innsekter, ikke stikkevillige som hvepsen. Det enkleste er å flytte bolet litt til sides med et par pinner. Da kan en forsiktig åpne bolet og pirke til seg honningkrukkene. Bolet med pollen, yngel og egg skulle etter gammel skikk legges forsiktig tilbake – ikke skulle all honning tas heller. Da ville en fortsatt være venn med humlene.

 

Humler som hadde forvillet seg inn ble tatt forsiktig i et klede og båret ut hvis et vindu ikke lot seg åpne. Det var aldri snakk om å drepe humlene, hvepsen derimot var ikke velsett innendørs. Helst skulle den også ut gjennom vinduet, men der det var faste vindusrammer, ble hveps drept.

BB