I beiteområdet til Atnelien hamnelag gjorde Norsk institutt for skog og landskap i 2011 en vegetasjonskartlegging der Stor-Grytdalen inngikk, sammenfattet i en rapport av Yngve Rekdal i april 2012. I Stor-Grytdalen dominerer en vegetasjonstype som kalles blåbærbjørkeskog, men med stedvis gode innslag av grasrik engbjørkeskog. Over skoggrensa er det beregnet å være 44 % rishei, 25 % lavhei og 8 % myr – mest grasmyr.

 

Nyttbart beite
Av tilgjengelig utmarksbeiteareal i Atnelien hamnelags beiteområde utgjør nyttbart beite 31 % for storfe og 28 % for sau. Bare 4 % av utmarksbeitet er av beste sort - svært godt beite for både storfe og sau. Området har store variasjoner i beitekvalitet. Store partier har ikke nevneverdig beite for husdyr, og det beitet som er i slike områder ligger for spredt til å være praktisk nyttbart. Ofte er marka uegnet for beitedyr på grunn av ulende og blokkrik morene.

 

Rom for flere beitedyr
Med til beiteområdet i Stor-Grytdalen er fjellpartiet nord og øst for Stor-Grytdalen med Sølnsjøbekken, Kvislåfløyet og Bekkebotn omfatter to av fire beiteområder med beite av kvalitet og mengde som gjør områdene egnet for større beitedyrtall.

 

Visste hva de gjorde
Det er grunn til å la seg imponere av de tidlige bosetterne i Atnelien. De la gårdene og senere setrene nettopp på de stedene det finnes beiter av god kvalitet i et visst omfang: Sjølisetrene, Veslegrytdalen og Stor-Grytdalen.
Beitekartleggingen angir at beitet kan være høvelig for 2100 sauer og 140 storfe.