I 1953 ble Atnelien hamnelag stiftet. Som hovedfunksjon skulle beitingen organiseres og det skulle omfatte alle bruk på nord-/østsida av Atnavassdraget, det vil si hele det gamle Atnelien-området. Beitet skulle foregå i Stor-Grytdalen fra Uti og Trøas setervanger og på deres beiteretter.

 

På stiftelsesmøte var også Arthur Mathiesen AS representert med Ambros Sollid. Selskapet ga et beløp til oppstart av laget og så store fordeler idet at laget også hadde som hensikt å frigjøre barskogen i Atnelien og Hattlia for beitende sau og ungdyr.

 
En annen underliggende grunn fra Atneliengårdene for en slik organisering, var å la beitedyr motstøte Alvdølene som på denne tida prøvde hevde seg beiteretter inn mot Sollia.

Asbjørn Brænd og Ambros Sollid gikk i 1954 opp gjerdetomt rundt den gamle Utislåtten og Trøsetervangen. Da gjerdet ble satt opp på dugnad av hamnelagsmedlemmene, ble oppgått trase avveket noe. Noen i hamnelaget mente at sauen skulle gå inngjerda hele beitesommeren. Sauen brøt seg av forholdsvis fort, og denne tanken viste seg å være lite gjennomtenkt. Riktig trase ble fulgt ved inngjerding i 2004.

Utis seterstue ble hovedbase for hamnelagets virksomhet. De første åra var det fortsatt sauebesetninger på de fleste av bureisingsbrukene. De var for en stor del etablert uten beiterett, og når nå småfebeitingen ble organisert, ble de aller fleste med.

 

Men i tiåret som fulgte skjedde det en betydelig omlegging og nedlegging av jordbruket i Atnelien. Sommeren 1964 ble det sluppet 383 dyr, 171 voksne og 215 lam på beite i Stor-Grytdalen: Søre Moen 50/54, Nordre Moen 50/64, Uti 48/62, Bakken 11/14 og Bjørnstad 12/21, henholdsvis voksne/lam. Den første sauesankingen var 23. september med snø til knes, mens det ble sanket 17.-18. oktober på 2-3 tommers sporsnø. Ettersankingen ble gjort 30. oktober med skiføre.

28. april 1966 kjørte Rolf Øvergaard tre lass med bølgeblikk med snøscooter. Da var snøen råtten og linerla hadde kommet til seters. I tur og orden la Bjørn og Anton Brænd bølgeblikk på seterstua (29/6-1/7 så langt spikeren rakk), halve fjøstaket (1967), vedskålen og stallen (1973).

 

Anton la nytt golv i den gamle seterstua, kledde inn peisen/åren og satte inn vedovn i 1975-76.
På 1970-tallet brant den øvre løa med fôrskjule ned ved en grasbrann (fynnebrann).

Under en storm i 1986 blåste bølgeblikktaket og den utvendige delen av gråstenspipa av, og det resulterte i et omfattende restaureringsarbeid på seterstua - utført av Jan Helgesen, Rune Helgesen og Sverre Brænd. Bølgeblikket ble oppattbrukt på fjøstaket. Hele dette arbeidet pågikk fram til 1993-94. Den gamle peisen og pipa ble revet ut, ny lecapipe med jutul 602 montert, råteskadde bunnstokker i vestre buvegg skifta ut, nye golv i hele seterhuset, det vesle kjellerhullet (akkurat passe klima for god modning av gammellost) under bakstua ble dermed gjort utilgjengelig. Vedovn og koiehatt ble montert. Bua ble omgjort til soverom med vedovn og koiehatt, isolerte golv og vindu mot nord.

Skjulet over inngangen ble revet og ny inngangsdør med glass satt inn i tidligere åpning. Nytt isolert tak med lakkerte A-plater ble lagt på hele seterstua.

Den gamle utedoen på sørsida av vedskålen ble revet og ny satt opp på østveggen av fjøset. Seterstua ble påbegynt innkledd. Dette ble avsluttet av Anton Brænd i 2003-04.

Ole A har lagt oppatt nedre løa som var nedfalls, skifta ut mange stokker (bunnkvarvet, samt hele den sør/østre solvendte veggen) og lagt på nytt platetak 2003. Nytt platetak og dør ble lagt på vedskålen i 2004.

Etter et halvt sekel uten slått stod bjørkeskogen tett utvokst på det store slåttelandet nedover mot Stor-Gryta og langs kanten av setertrøa. Så i 2003-04 tok John A. Furuseth på seg avskoging på setervangen og slåtteområdet for vedproduksjon. Resultatet ble ca. 250 m³ førsteklasses fjellbjørk i sekker.
 
I 2008 ble det satt opp ny skigard rundt husene på setra.

I 2009 kom det gravemaskin på setervollen for første gang. Med maskin ble de gamle håndgravde grøftene tatt opp igjen. Grøftene ble sist oppusset 1935 av Asbjørn Brænd og slåttekaren Gunnar Larsen fra Gudbrandsdalen, senere solliværing. Det ble også grøfta rundt det store slåttelandet nedover langs Gryta.

B.B.