Vurder skredfaren
Fjella rundt Sollia er ikke regnet som spesielt skredutsatte, men større snåmengder enn normalt og sundfrosset snø som kulelager nederst, gjør at det er all grunn til å vurdere skredfaren der du ferdfes.Sollia RKH tar snøprofiler av utsatte områder for skred uka før vinterferien,. Resultatene vil bli publisert på sollia net
I vinter har det gått flere skiskred i Norge. Fjellsider kan i løpet av tiendelssekunder endre seg fra å være fristende og pudderhvite til totale inferno i hvitt. Å lære seg å vurdere skredfare er viktig både for toppturer, nedoverkjøring og vanlige turer i fjellet
Julie Maske (DNT) har skrevet denne artikkelen for oss..
Årlig omkommer 4-5 personer i snøskred i Norge. Sannsynligheten for at disse ulykkene skjer i forbindelse med friluftsaktiviteter er økende.
Bra utstyr
- Er du blant dem som oppsøker stadig brattere terreng for å nyte følelsen av å stå på ski i nesten fritt fall, er det viktig å tilegne deg kunnskap om å vurdere skredfaren og hva du skal gjøre dersom uhellet er ute. Men også vanlige skigåere kan være utsatt for skredfare, om de beveger seg i terreng med bratte fjellsider, sier Anne-Mari Planke, fagsjef fjellsport i DNT.
- Vi ser at de fleste er bra utstyrt, men mange kan ikke bruke skredsøkerne sine og har ikke grunnleggende kunnskap om skred og skredfare. For å øke sikerheten i fjellet oppfordrer vi så mange som mulig til å ta skredkurs, fortsetter Planke.
Lær grunnleggende regler
Vind, temperaturforandringer og snømengde er faktorer som påvirker snøskredfaren.
Skal du gå i fjellet på vinteren bør du lære deg noen grunnleggende regler for hvordan du kan unngå skredfarlige områder og hva du kan gjøre hvis uhellet er ute. De aller flest skred som rammer skiløpere er såkalte flakskred. Flakskred løsner først og fremst i snøtunge lesider med 30-50 graders helling, noen ganger ned til 20 grader. De løsner enten av seg selv eller på grunn av ytre påvirkning som fra en skiløper. Løssnøskred går helst i løs eller våt snø i bratte sider over 45 grader.
Sjekk nettet
Det fins ingen landsdekkende skredvarsling i Norge, men NGI (Norges Geotekniske Institutt), har etablert snoskred.no. Dette er en egen nettside med aktuell informasjon om snøskrefare i de områdene NGI gir slike varsler. Her er det også informasjon om snøskred som har gått, og om snø og værforhold.
Øk kunnskapene dine med et skredkurs: DNT og DNTs medlemsforeninger arrangerer hver vinter en rekke skredkurs hvor du lærer trygge veivalg vinterstid, forbygging av skredulykker, og kameratredning. Finn et skredkurs og meld deg på |
Vurdering av skredfare handler om både kunnskap og sunn fornuft, men den eneste sikre måten å unngå snøskred på er å gå utenom farlige steder. Her er ni gode tips til hvordan du vurderer du skredfaren og unngår skredutsatte områder (klikk for mer informasjon):
- Sjekk skredvarsler og lytt til lokalkjente
- Husk at skredfaren øker ved vind og nedbør, når snøen fokker seg og når temperaturen stiger
- Se etter andre skred
- Unngå skråninger som ligger i le for vinden og leheng som er brattere enn 25-30 grader
- Hold avstand til fjellsider der det kan gå skred
- Vær trygg, følg rygg
- Unngå bekkedaler
- Lytt etter drønn i snøen
- Ha alltid med spade på turen
1. Sjekk skredvarsler og værmelding hver dag, og snakk med kjentfolk før turen om værforhold i området. Vær spesielt oppmerksom på siste dagers vindretning.
2. Skredfaren øker ved kraftige snøfall på ca 20 cm eller mer per døgn, når det blåser slik at snøen driver, når temperaturen stiger raskt, samt ved solstråling, regn eller innsig av varmluft.
3. Se etter andre skred. Nye selvutløste skred i området kan gi en pekepinn på skredfaren.
4. Unngå bratte skråninger som ligger i le for vinden. Her kan store snømasser samle seg. Lehengene kan identifiseres ved å se på snøskavlene som dannes på toppen av bratte områder. Vær klar over at det kan danne seg leheng i flere himmelretninger hvis vinden har ført snømassene i ulike retninger i løpet av vinteren. Unngå leheng som er brattere enn 25-30 grader – legg turen utenom. Skråninger som er brattere en 25-30 grader er ofte skredfarlige (slik måler du helningen med stavene dine). Selv små lesider på 5-10 meter kan forårsake alvorlige skred. Du bør holde deg unna lesider som er jevne og snøtunge, selv om de ikke virker avskrekkende høye.
5. Hold god avstand fra fjellsider der det kan gå skred. Snøskred kan under optimale forhold bevege seg langt ut på flaten under fjellsiden der skredet løsnet. En tommelfingerregel er at et skred under optimale forhold kan bevege seg tre ganger så langt i horisontal retning som i vertikal retning. Løsner skredet 50 meter oppe i en fjellside kan det teoretisk nå 150 meter ut i fra fjellsiden.
6. Vær trygg, følg rygg. På fjellryggene vil snøen blåse vekk. Selv på vintrer med store snøfall vil du lett finne fjellrygger som nærmest er fri for snø.
7. Unngå bekkedaler. Bekkedalene fanger ofte mye snø, og en kan oppleve store skavlformasjoner. Også grunne dalformasjoner under 10 meter kan utgjøre en reell fare. Sørg for å unngå disse, og gå heller på flatene til siden for bekkedalen.
8. Lytt etter drønn i snøen. Drønn i snødekket er tegn på lagdeling i snøen og skredfarer en derfor stor.
9. Ha alltid med spade når du er på tur. Ha alltid med søkestang og (kompass med) vinkelmåler om turen går gjennom små og store daler eller under bratte fjellesider. Skredsøker er også et svært nyttig hjelpemiddel hvis uhellet skulle være ute.
Hvis du selv blir tatt av skred
- Prøv å komme deg unna ved å skli på skrått ut av skredet.
- Klarer du ikke å komme deg unna, prøv å bli kvitt ski og staver. De vil trekke deg ned i skredet.
- Prøv etter beste evne å hold munnen fri for snø og prøv om mulig å opparbeid deg en pustelomme i snøen ved å holde armene foran ansiktet.
Hvis noen andre blir tatt av skred
Kameratredning er livsviktig. Mulighetene for å finne skredtatte i live er absolutt størst i løpet av de første 15 minuttene etter at et skred har gått. Vær derfor fokusert og effektiv i fasen etter skredet er gått, slik at det ikke spilles bort viktig tid.
- Undersøk først om det kan gå nye skred.
- Merk deg stedet hvor mennesker sist ble sett. Benytt dette som utgangspunkt for hvor du velger å starte søket.
- Sett i gang leting øyeblikkelig.
- Gå over skredet og se om det stikker fram noe utstyr som kan være skredtattes.
- Stikk sondestangen/skistaven langt ned i snøen der det er mest sannsynlig å finne noen.
- Elektronisk sender-mottaker utstyr, spade og sondestang er de mest effektive hjelpemidlene for kameratredning.
- Elektronisk sender-mottaker krever trening. Både de skredtatte og flere i følget må ha dette utstyret på seg.
- Det er viktig å varsle den organiserte redningstjenesten raskt, ring 112. Det kan ta flere timer før redningstjenesten når fram til ulykkesstedet.
- Flest mulig må bli igjen i skredområdet for å lete i oppstartsfasen.
Søkeutsyr
Spade, søkestang og skredsøker er de mest effektive hjelpemidlene for kameratredning. Skredsøker krever trening. Både de skredtatte og flere i følget må ha dette utstyret på seg. Skal du ferdes i bratte vinterfjell og utenfor løypene nær alpinanlegg bør du bruke sender/mottaker-utstyr. Utstyret må være slått på og festet riktig på kroppen under ytterklær for å virke.
Skredkart på nettet
Skredkart gjør det lettere å planlegge rutevalg og ferdsel i deler av det norske vinterfjellet, men dessverre er bratte områder på inntil 40 meters høyde (de som ikke framkommer av høydekurvene) normalt ikke med på kartene. Kartene er utviklet av eksperter fra Norges Geotekniske Institutt. De er Forsvarets eiendom, men gjort tilgjengelig for publikum via www.skrednett.no. På kartene er skredfarlig terreng markert rødt.
Se også nettstedet www.snoskred.no
