Sørnessets bruker  siden 1853, Ole Andersen Nesset, så det som en ære at to av Christianias akademikere, brødrene Cato Maximillian og Fredrik O. Guldberg ville kjøpe av ham eiendommen Sørnesset. Brødrene var ivrige fiskere og jegere, og hadde hatt mange storartede opplevelser i området omkring Atnsjøen. Guldbergbrødrene overtok Sør-Nesset sommeren 1879 og betalte 1600 kroner for eiendommen. De godtok også at Ole og kona Marit kunne bruke garden så lenge en av dem levde.  Verdien av dette var 1000 kroner. For selgerne var det en stor og verdifull gest som ble vist dem, for kjøperne betydde det at garden ble holdt i hevd og at de fortsatt kunne få det stellet de likte så godt.

 

F.O. Guldberg solgte sin halvdel av Sørnesset  til broren i 1885. Guldberg kjøpte jaktretten på Lille-Grytdalssameiet i 1898 av Engebret og Anton E. Brænd. Den ble senere overtatt av skipsreder

Jac. Lindvig og knyttet til byggingen av jakthytta Atnestua, og har siden fulgt eierne av den.

 

Cato Maximillian Guldberg var en av sin tids store innen naturvitenskapene. Han er mest kjent for sammen med svogeren, Peter Waage, å ha formulert den såkalte massevirkningsloven som gjelder for

alle kjemiske reaksjoner. Dette er et av de største, om ikke det største, norske bidrag til utviklingen av naturvitenskapene. I dag ville dette sikkert ha gitt dem en Nobelpris.

 

C. M. Guldberg engasjerte seg i spørsmål som vedrørte forholdene i Sollia, for eksempel når det gjaldt forvaltningen av fisket i Atnasjøen og bygging av telefonlinje. På garden bekostet han bygging av

nytt fjøs i 1895, og ombygging av låven i 1900. Fjøset fikk da båsrum til 12 storfe, og hadde panne med ring som kokemulighet. I tillegg hadde garden et eget pannhus med komfyr.

 

Guldbergfrøknene ble et begrep etter at Cato M. Guldberg døde i 1902. De hadde en sikret økonomi inntil deres forretningsfører tapte det meste i forbindelse med aksjekjøp og økonomiske spekulasjoner

ellers. De to søstrene Anna og Chathrine Guldberg, som levde lengst av dem, bestemte i testamente av 5/4 1930 at eiendommen skulle tilfalle Det Norske Videnskapsakademi. Testamentfullbyrder advokat Chr. Blom skrev ut skjøte 13/11 1935. Da hadde Vitenskapsakademiet allerede tatt eiendommen i bruk og startet naturvitenskapelig forskning med utgangspunkt på gården.