Kartlegger villreinens arealbruk

Siden oppstarten i 2009 er det satt GPS-sendere på 56 villrein i Snøhetta, Rondane og Knutshø. Arkivfoto: Roy Andersen, Norsk institutt for naturforsknign (NINA)

 Siden oppstarten i 2009 er det satt 56 GPS-sendere på villrein, 180 000 turer inn i fjellet er registrert gjennom ferdselsprosjektet og Norsk senter for bygdeforskning har dybdeintervjuet 25 personer innenfor forval

 Utfordring i Rondane Sør 

Hans Bondal, leder i Villreinutvalget for Rondane Sør, påpekte i sin gjennomgang at utfordringen i "hans" område ligger i sør: - Det er vanskelig å finne ut hvor mange dyr som går i sørområdet. Her går villreinen helt ned i skogsområdene. Og her har vi fått en synkende fellingsprosent de senere årene. Derimot ser ikke Fylkesvei 27 (tidligere RV 27) over Venabygdsfjellet lenger ut til å stenge for trekket sør-nord og nord-sør. Her har villreinen passert over veien de senere årene, påpekte Bondal.

 

Hans Bondal, leder i Villreinutvalget for Rondane Sør. Foto: Arne Nyaas

 Område i Rondane Nord uten trekkorridor 

GPS-plottet viser det samme bildet, år for år. Trakfikken av folk i området mellom Mysuseter og Rondvassbu, fungerer som et effektivt stengsel for villreinen i Rondane Nord.

 

GPS-prosjektet viser at villreinen holder seg unna de mest traffikerte turistområdene i Rondane Nord. Strekningen fra Mysuseter til Rondvassbu fungerer som et effektivt stengsel, og GPS-prosjektet viser nøyaktig det samme bildet - år for år. 

- Problemet i Rondane Nord er mangelen på trekkorridorer. Vi har nok kunnskap nå, men hva gjør vi? spurte Per Erik Sannes fra Villreinutvalget i Rondane Nord.

 

Per Erik Sannes, Villreinutvalget i Rondane Nord. Foto: Arne Nyaas

tning og næring i Dovrefjellområdet. 

Mer om bakgrunnen for forskningsprosjektene i Dovre-Rondane regionen.