Villren overlevde istida
Bildet: Under siste istid gikk isen opp til omtrent i nederkant på dette bildet av Rondeslottet. Altså det vi ser vi ser var isbart.
Teorien om at alt døde under istiden, må vike. På landets mest karrige fjelltopper finner forskere dyr og planter som har eksistert i flere hundre tusen år.
Sydlige tusenbeinkreps er et svært lite dyr, men med svært stor betydning: Forskning og nye analysemetoder tyder på at den hverken har latt seg knekke av istider eller lange perioder uten vann. Funn i Trollheimen er med på å feie bort oppfatningen om «tabula rasa», at alt liv forsvant under isteden. Teorien om at all flora og fauna kom krypende tilbake etter istiden, er i ferd med å smuldre bort, og det bleke, lille kreket med imponerende stayerevne er en sentral aktør.
Men tusenbeinkrepsen er ikke alene: Både rein, lemen, furu, malurt og flere fjellplanter kan også ha overlevd istiden, viser nyere forskning. En nunatak-teori, som går ut på at dyr og planter har overlevd på de høyeste, isfrie fjelltoppene, styrkes. Og kunnskapen om nettopp tusenbeinkreps er med på å bekrefte de nye teoriene.
På de høyeste fjelltoppene var det nemlig ikke is, det samme var tilfellet på noen få øyer helt ytterst på kysten. Her bodde overleverne, der tusenbeinkrepsen regnes som den tøffeste.
Høyst sannsynlig har det lille krepsedyret Trollheimen levd der i minst 2,5 millioner år, og globalt har arten ikke endret seg mye de siste 3–400 millioner år.
Leddyret er derfor blant de svært få som regnes som «levende fossiler». Det vil si at de lever i dag, og at tilsvarende art er gjenfunnet som flere hundre millioner år gamle fossiler.
Genetisk ulike
Ved NTNU i Trondheim har professor i ferskvannsøkologi og biodiversitet, Arnfinn Langeland, og professor i molekylær miljøtoksikologi, Augustine Arukwe, funnet hverandre i et spennende prosjekt. Mens Langeland i en årrekke har vandret rundt i landets fjellheim, med finmasket hov og stor innsikt i bittesmå krepsdyr, mestrer Arukwe teknologier som kan skille artene genetisk fra hverandre. Deres samarbeid har konkludert med at arten sørlig tusenbeinkreps, som er funnet fire steder i Trollheimen, «alltid» har vært der, og at den ikke er av samme genetiske slekt som annen tusenbeinkreps andre steder i verden.
20 istider
- Min teori er at mange arter har overlevd istiden. Populasjonen av tusenbeinkreps som jeg har forsket på, har klart seg gjennom minst 20 store istider og flere små, sier Arnfinn Langeland.
- Sammenligninger med tilsvarende krepsdyr i Danmark, Sør-Sverige og Spania viser at bestanden i Trollheimen har vært isolert. Det kan bare bety at de har vært der hele tiden, og ikke er innvandret sørfra, tilføyer Augustine Aruweke.
Trollheimen
Arnfinn Langeland har hytte i Trollheimen, og er godt kjent i fjellriket. For 15 år siden fattet han interesse for de bittesmå krepsdyrene, etter å ha lest om en britisk forsker som påviste sørlig tusenbeinkreps i Trollheimen i 1913.
- Ingen andre steder i landet er denne krepsdyr-arten observert. Jeg har til nå funnet den i fire små vannpytter, alle svært høyt til fjells i Trollheimen, sier Langeland. På sine fjellturer har han med seg håv. Han samler prøver, bestemmer arten og tar dem med seg til laboratoriet i Trondheim. Her har han også klekket ut egg og hatt levende krepselarver til observasjon.
De små dammene tusenbeinkrepsen lever i, befinner seg på mellom 900 og 1300 meters høyde. Her er svært lite vegetasjon og den steinrike naturen bærer ikke preg av å ha blitt «slipt ned» av store ismasser.
Eggene overlever
- Vannpyttene er små, ca. 50 cm dype og de tørker ut om høsten. Her er selvsagt ikke fisk, for da ville småkrepsen ikke overlevd, sier Langeland.
Tusenbeinkrepsen er mellom en halv og to centimeter lang. Den formerer seg som vanlige dyr, og hunnen legger 30–40 egg i mudderet på bunnen. Om høsten når vanndammen tørker ut og frosten overtar, dør leddyret. Men eggene overlever, og kan ligge i det frosne og tørre bunnslammet helt til en ny mulighet for liv oppstår. «Hvileegg» kaller forskerne dette, og man har påvist at egg er klekket ut til nye små larver etter å ha ligget konservert i 28 år.
- I levende live er tusenbeinkrepsen også svært hardfør. Temperaturene i vanndammene varierer fra rundt null til kanskje pluss 25 i løpet av sommeren. De har en enorm evne til å tilpasse seg, sier Arnfinn Langeland.
Flere hardhauser
Både rein, lemen, malurt og furu kan ha overlevd istiden
Norges første miljøvernminister, botanikkprofessor Olav Gjærevoll, fant en plante høyt til fjells i Trollheimen, som må ha vært der «alltid». Gjærevoll dokumenterte at norsk malurt, og flere andre høyfjellsplanter, må ha overlevd siste istid. Fordi «tabula rasa-teorien», om at ingenting overlevde istiden, var den allmenne oppfatning, skapte funnene hans diskusjon.
I 2010 presenterte Institutt for skog og landskap ny forskning, som påviste at furu på Andøya i Nordland var minst 22 000 år gammel. Også den må ha overlevd istiden.
Mye tyder på at nettopp Andøya kan ha vært delvis isfri under siste istid, mens isen lå kilometertykk over Østlandet. Flere arter kan ha overlevd her, for så å spre seg sør- og østover da isen begynte å trekke seg tilbake.
Havforskere har påvist at også dagens torsk må ha overlevd siste istid. Man antar at også rein og lemen har levd på isfrie steder, enten høyt til fjells eller ute på kysten.
Dette har ført til Nunatak-teorien om at dyr og planter har klart seg gjennom istiden. Nye geologiske kart viser at fjelltopper i Jotunheimen, Trollheimen og Dovre var over isen. Også øyer på kysten av Møre og i Nordland har alle tegn på at de ikke har vært tynget ned av is.
