Vilhelm Aubert (1922-88) var jurist av utdannelse (1946), ble samfunnsforsker og oppnådde bred internasjonal anerkjennelse som rettssosiolog. Han hadde stor innflytelse på norsk samfunnsvitenskap generelt og sosiologi spesielt. Han produserte og inspirerte på alle fagets områder, som forsker, lærer og formidler.

 

Som student kom han raskt med i organisert motstand mot den tyske okkupasjonsmakten og arbeidet i XU, en profesjonell etterretningsorganisasjon direkte underlagt den allierte overkommando. Under krigen deltok han aktivt i det intellektuelle miljø rundt filosofen Arne Næss, også han i XU og andre motstandsmiljøer. Kretsen utviklet ideer til originale programmer ved kombinasjon av filosofiske grunnlagsproblemer og erfaringsbasert samfunnsforskning. Miljøet var sentralt i et stort nettverk som fikk stor innflytelse på utviklingen etter krigen. I de to siste åra av krigen var han “eksportsjef” (kurer), med øverste ansvar for kontakten med den norske legasjonen i Stockholm. Vilhelm Aubert høstet stor anerkjennelse for sin innsats.

 

Aubert deltok aktivt i den politiske debatten gjennom flere tiår. Han tilhørte Arbeiderpartiets venstreside og kritiserte flere viktige beslutninger, som medlemskapet i NATO, forslaget om beredskapslover, ekstrem antikommunisme og atomopprustningen i NATO. I 1950- og 60-åra var han tilhenger av et tredje standpunkt, mellom tradisjonell vestorientering og østvendt kommunisme. Han var med på å stifte ukeavisen Orientering i begynnelsen av 1950-åra, satt i redaksjonen og var redaktør en periode.

 

I både forskning og politisk tenkning bygde han på de virkelige og praktiske erfaringene knyttet til et problem, og han arbeidet helst med aktuelle samfunnsspørsmål der et siktepunkt var at forholdene skulle forbedres. Aubert mente at retten og rettsstaten i samspill med folkevalgte organer og fornuftig offentlig meningsdannelse kunne og burde omforme samfunnet. Dette var også et siktepunkt i hans engasjement for å gjøre naturfredninger mulig, og ikke bare mulig, men gjennom utvikling og endring av lovverket gi samfunnsmakten stadig større rettigheter f.eks. i forhold til å legge føringer for forvaltning av eiendomsrettigheter. Auberts siktepunkt var langsiktig arbeid til Statens beste. Under sine besøk i Sollia blant annet navnga han i full offentlighet eiere av store utmarksarealer som mål for endringspolitikken. Det er trolig ingen tilfeldighet at flere nokså jevngamle aktører i XU-organisasjonen fant sammen også i gjenoppbyggingsperioden etter krigen og satt inn sitt engasjement for å modernisere det norske samfunnet. I denne artikkelserien om det sørnesstilknyttede nettverket som arbeidet for etablering av et rettsgrunnalg for å etablere nasjonalparker, og som den første vedta opprettet Rondane, presenterer vi Edvard K. Barth, Eilif Dahl, Tore Sund, Sven Sømme og Vilhelm Aubert fra XU. Andre motstandsfolk fra naturfredningsnettverket vi presenterer er Olav Gjærevoll, Iacob D. Sømme, Sonja Barth og Edvard Løchen.

 

Aubert bidro mer enn noen annen enkeltperson til å etablere sosiologi som nytt fag ved norske universiteter. Han skrev de mest brukte lærebøker i sosiologi og rettssosiologi og kom derved til å prege flere generasjoner av studenter og dermed samfunnsakademikerne. Kanskje finner vi mange av dem i offentlig forvaltning i dag?