Vil at du skal plukke jervmøkk
DNA-analyser av jervebæsj gir viktig informasjon om jerven og bestanden i Skandinavia. Du kan bidra i overvåkingen av arten ved å plukke med deg en skitprøve når du er ute på tur på nyåret.
Statens naturoppsyn (SNO) samler inn jervskit og oppfordrer andre til å sende dem skitprøver fra jerv i innsamlingsperioden, som er fra 1. januar til 1. juni hvert år. Ditt bidrag kan være viktig i overvåkingen av arten i Norge og Sverige.
– Hvis du kommer over ekskrementer fra jerv på din ferdsel i naturen, så håper vi at du plukker den opp, legger den i en plastpose og leverer den inn til SNO i ditt område. SNO overleverer prøvene til oss i Rovdata, og vi analyserer dem for DNA, forklarer Morten Kjørstad, som er leder i Rovdata.
Sporer slektskap
DNA-analysene brukes blant annet til å finne ut om skitprøven er fra jerv, hvilken jerv den stammer fra, om jerven er kjent fra tidligere og hvilke områder den benytter. Analysene kan også brukes til å avsløre slektskapsforhold.
– DNA-analyser av skit- og hårprøver er i tillegg til de årlige tellingene av valpekull hos jerv en viktig metode til å følge jervebestandens utvikling og størrelse over tid. Innsamlingen av jervskit gjør at vi kan følge individer over flere år og få en oversikt over hvor stor bestanden er, forklarer Kjørstad.
Håper turfolket vil bidra
Turgåere, jegere og andre interesserte inviteres derfor til å bidra i innsamlingen av jervskit. Hvis du ønsker å delta, så må du kun plukke opp skit som du finner ved et jervespor, og hvor det ikke er spor etter andre arter. På den måten reduserer du faren for at du tar med deg skit fra en annen art.
Du må også passe på at du ikke berører skiten direkte når du plukker den opp. Bruk derfor for eksempel en plastpose. På yttersiden av et jerveekskrement ligger det celler fra tarmen fra individet som har lagt fra seg avføringen, og i disse cellene er det arvestoff som er unikt for dette dyret. For at prøven ikke skal bli forurenset av annet DNA, er det viktig at den håndteres på korrekt måte.
– Ta en plastpose rundt hånda før du plukker skiten opp. Vreng plastposen rundt prøven og knyt igjen. Pass på at du ikke berører skiten med annet enn plastposen, og at det ikke blir med for mye snø eller is. Frys ned prøven så snart som mulig, og lever den til en av SNO sine rovviltkontakter som vil sørge for merking av prøven og viderelevering til Rovdata, sier Kjørstad.
Finn svar på prøver i Rovbase
Skitprøven må merkes med navn og adresse til den som har funnet skiten, samt dato for funnet, funnsted, i hvilken kommune funnet ble gjort og kartreferanse. Disse opplysningene er svært viktige, og prøver som mangler opplysningene vil ikke bli analysert.
Alle resultatene fra DNA-analysene blir publisert i Rovbase etter hvert som resultatene er klare, og Rovbase er åpen for alle.
– Analysene er tidkrevende, og alle resultater fra de årlige innsamlingene er vanligvis klare først i desember hvert år, avslutter Kjørstad.
Jervskit finnes i mange former. Den kan for eksempel ha form som store, hvite pølser, fra når jerven har spist mye bein. Den kan også være mørke, utflytende ”ruser” som ofte kan være små.
Se videosnutt som gir et innblikk i hvordan jervebestanden blir overvåket i Norge her.
Fakta om overvåkingen av jerv i Norge:
- Rovdata har ansvaret for overvåkingen av jerv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
- Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
- Jervebestanden i Norge blir overvåket ved å telle hvor mange valpekull som blir født hvert år og ved å analysere DNA fra innsamlede ekskrementer og hår fra arten.
- Resultatene blir blant annet brukt til å beregne størrelsen på bestanden og hvordan den utvikler seg over tid.
- Statens naturoppsyn (SNO) kontrollerer gamle og nye hiplasser på leting etter valpekull fra februar og utover våren og sommeren hvert år.
- SNO står også for innsamlingen av ekskrementer og hår i felt, og mottar og oversender også prøver som har blitt samlet inn av andre.
- Prøvene som er samlet inn i Nord-Norge hvert år blir analysert ved laboratoriet til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim. Prøvene fra resten av landet blir analysert ved Uppsala universitet i Sverige.
- Analysesvarene fra de to laboratoriene blir sammenstilt og rapportert i en felles rapport fra Rovdata
