Fredagens tur til toppen av Atnglopen for å markere 70 årsdagen for frigjøringen ble ei verdig, men strevsam markering. Oppe på toppen ble det tradisjonen tro heist flagg, varaordføreren Sverre oskar Øverby sa velvalgte minneord  og mintes både frigjøring og historien bak tradisjonen med å heise flagg der oppe på 8. mai. Det hele ble avsluttet met ett minutts stillhet i snøbygene og kaldvinden.
Men før det hadde vi vært med på en nærmest spektakulær oppstigning som nærmesty var å sammenligne med Mørdarbakken i Falun opptil mange ganger. Men som vanlig: varaordføreren og  stedig kjentmann Sverre Oskar Øverby landet det hele med begge beina på bakken. Even ordfører måtte sammen med en representant fra Forsvaret snu av hensyn til et senere arr. på Ophus. Du gikk glipp av noe her, Even!

Her forteller Sverre Oskar  litt om historien bak flagging på Glopen (Atnglopen) 8. mai:
Bestefar Oskar Øverby (f. 1878) gikk den 7. mai 1945 opp på setra vår kjølsetra med et flagg, Videre dagen etter til Glopen, hvor han  på ei provisorisk flaggstang heiste dette opp. Jeg vet ikke om det var så mange som såg det, det var jo litt vanskelig å bekjentgjøre dette den tida. (Før Facebook).
Sjøl var han godt informert om krigens gang, og fredens tilblivelse, via sønnens radio i hestekrybba med dobbelt bunn.

1965
1965, var bestefar på Pleiehjemmet på Stai, men beordret den ene sønnen til å kjøpe flagg, og den andre til å heise det. Far, Sverre Øverby var der på dagen 8. mai og heiste dette sammen med Olaf Mellemstuen. Flagget ble da hengende oppe helt den 18. mai om morran, da var far der og tok det nedatt, på ski fra Kjølsetra. Vinden hadde da fart ille med flagget. Stanga var ny av året, ordnet av de samme karene.

1985
I 1985 fikk jeg lyst til å gjøre dette igjen. Far var da 80 år, og skulle han få komme opp dit igjen, så var dette sjansen. Dette «plapret» jeg såpass om at Østlendingen fikk tak i det og ville bli med på en prøvetur, slik at de hadde stoff om dette til den 8. To dager før møtte journalist Inger Marie Bergene og fotograf  Britt M. Solberg opp.
Vi kjørte snøskuter opp seterlia og myrene sørover. I skogbandet opp mot toppen røk drivremma, og uten reserve, ble det skitur resten. Det gikk fint, vi fikk opp flagget fra -65, på stanga fra samme år, men med ny snor. Det ble en flott reportasje i Østlendingen.  Den 8. ble Jan Helgesen med opp, og vi var der tidlig på morran og satt der oppe i 10 timer.

1995
I 1995 var det 50 års jubileum, og dette ble markert tydelig over hele landet, også på de minste plasser i alle bygder. Atna Skole hadde et eget prosjekt, med elever, lærere og voksne som hadde opplevd okkupasjonstida. Det var en egen utstilling på grendehuset den 7. om kvelden, med servering av krigstidas drikke og mat. Historier, lysbilder og gjenstander bidro til å gi et bilde av hva dette innebar av utfordringer, situasjoner og  dagligliv; til minne for de som var gjennom det, og til opplysning og refleksjon for oss andre. Kl 03 om morran den 8. dro jeg og mine to eldste barn, Jardar på 10 og Heidrun på 8, hjemmefra med Glopen som mål, og flagg i sekken. Jeg hadde da vært der oppe ei uke før og hogd ny stang,  dratt denne på skaren opp, og gjort klart. Vi var der tidlig om morran, og fikk heist et nytt flagg presis kl 08. Dagen ble litt lang for de små, men vi laget en liten gapahuk av den gamle stanga og litt granbar, det ble også en liten varme. Det ble noe søvn, før vi satt og fulgte Fredsmarsjen fra skola og opp til Hirmoen i kikkert.

2015
Dagens tur var altså den tredje for mitt vedkommende, siden det ikke ble noe i 2005, da vi var i utlandet disse dagene. Det var stort,  nok en gang i dag å få gjennomføre denne tradisjonen knyttet til tidligere slektsledd. Jeg har altså fått gjort dette sammen med min far, min gode jaktkompis, mine barn og i dag med sambygdinger. Jeg setter stor pris på hver og en sin deltagelse i dag. Ikke bare er det en tradisjon; det er min lille måte å minne meg sjøl og andre på at vi er så heldige at vi fikk vokse opp i, og hele livet har fått leve i fred. Et land der ytringsfrihet, menneskerettigheter og trygghet har fått prege våre dager. Dette må vi aldri glemme å fortelle oss sjøl og andre om viktigheten og nødvendigheten av å kjempe for, og forsvare hver dag. Vi må også huske og minnes alle de som kjempet for dette, og ære deres innsats. Dette fikk vi gjort i dag.

 Det er bare det at denne Glopen stadig ser ut til å bli brattere….., men med litt forhåndstrening håper jeg at turen kan gjentas på 75års dagen om 5 år.

 Atndalen den 8. mai 2015

Sverre Oskar Øverby

Her er noen av bildene:

Flagget er heist og vi tar det off. bildet før den off. seremonien ved Sverre Oskar.










Sverre Oskar forteller


Etr flott syn som var verdy turen alene.


Kultursjefen i Stor-Elvdal Janne Mehlum leser seg opp på saken i en Østlendingen fra 1995




Varden på toppen av Glopen er et kapittel for seg. En kan lure på hvorfor de valgte et så kraftig fundament.


Rendalsgrensa er tydelg merket nordover Atnkjølen

Redaksjonen kommer tilbake med flere bilder bl. a. fra oppstignngen.

H.S.