Vei i vellinga
At landbruket har vært i endring til alle tider – og er det fortsatt - er ingen stor nyhet. Likevel er det fascinerende å sjå utviklingen i maskinpark og effektivitet på bare noen få år. Går vi en generasjon eller to tilbake i tid, var spredning av husdyrgjødsla om våren bokstavelig talt en drittjobb. Hest og kjerre var utstyret, og kjerra ble fylt med handmakt med en hjemmelaget trespade. Senere ble traktoren vanlig, men fortsatt ble mye av lessearbeidet gjort med handmakt. Utkjøring av sauemøkka var tidkrevende, da den er fast og lite villig til å spre seg jevnt utover jordet. Nye løsninger har tvunget seg fram, og for å gjøre en lang historie kort, er det arbeidet som før tok både ei og to uker, nå unnagjort på noen timer. Tette gjødselkjellere fylles med vann. Mobile røresystemer påmontert kjempetraktorer kommer gjennom bygda og rører opp møkka i den ene kjelleren etter den andre, og til slutt kommer sjølve monsteret (kanskje det er dette som er det store «bygdedyret»?) en Fendt traktor med 320 HK motor og en vakuumtank på 12 M3 slurper i seg blautgjødsel på noen minutter og sprer det jevnt utover jordet. Det hele er over på noen timer. Og det beste av alt: bondens arbeid er redusert til litt organiserng og planlegging, og så kan Trond Toruds utmerkede maskiner og førere fra Tylldalen gjøre sjølve drittjobben. Enkelte ganger er det helt greit at tidene forandrer seg. I dette tilfellet til det absolutt bedre.
Tekst og foto: Ole N.