Vedkomfyren er ingen gammel ovnstype, og dens dager er stort sett talte. Den kom for alvor inn i kjøkkenet på slutten av 1800-tallet, og hadde sin storhetstid utover 1900-tallet inntil den elektriske komfyren dominerte. I elektrisitetsløse Sollia fikk vedkomfyren konkurranse sommerstid av kokeplater med propangass fra en gang tidlig på 1950-tallet. Trolig var det Oddvar Helgesen på Atnbrua handelslag som tok inn de første, og som begynte å føre gass på stålflasker. Da strømmen kom i 1957 ble det stort sett elektrisk komfyr i de fleste husholdninger, selv om mange beholdt vedkomfyren av hensyn til behovet for varmekilde om vinteren og til dels om sommeren for den saks skyld.

Vedkomfyren hadde ringer slik at gryter og kjeler kunne få direkte kontakt med ilden slik det hadde vært vanlig før da folk kokte i buede gryter over åpen ild. Men når muligheten bød seg og folk skaffet gryter og etter hvert kasseroller med flat bunn, foretrekk mange kokekar uten sot og kokte med ringene på og gryta over.

En god komfyr hadde stekeovn som det var mulig å regulere temperaturen på ved måten det ble fyrt på. Men det viktigste var at stekeovnen ga folk en ny mulighet til å steke mat på en måte de færreste hadde hatt mulighet til før. Også muligheten til bake brød ble tatt imot med stor entusiasme. Nå i førjulstida kan vi huske at vedkomfyren med stekeovn og stekeplater også revolusjonerte kakebaksten.
Julehøytiden ble innført som stor religiøs høytid med den gregorisanske kalender i 1582. Før var påsken den viktigste høytiden. Men med julen kom også bakelser, fra først av som en del av den religiøse feiringen. De fikk etter hvert sin verdslige form og stekt i stangjern på tidens ildsteder: peiser, åpne gruer eller årer. Med vedkomfyren ble stangjernene raskt erstattet med jern som passet der ringene ble tatt ut. Det kom også kokebøker på slutten av 1800-tallet som introduserte småkaker stekt på brett i stekeovn. Det kom moderne komfyrtilpassede jern for krumkaker og goro, former til sandkaker og utprøvde oppskrifter for smultbakels og med hjortetakksalt – en god forløper for Freias bakepulver. Før dominerte bitetibrettet der det var obligatorisk med avletter, rømmebrød, skrivarbrød, melketynnkake og sirupstynnkake. Snipper, døler og strull ble nok også vanlig hos de fleste. Nå dominerer mer moderne tradisjonskaker som sirupssnipper, sandkaker, smultringer, goro, berlinerkranser, krumkaker og fattigmann, for ikke å si pepperkakehuset.
 
Hvor mange vedkomfyrer er fortsatt i bruk i Sollia? Noen er fortsatt brukt som varmekilde, med det er få som har sin opprinnelige funksjon som matlagingsverktøy intakt.
Noen komfyrer hører til den beskjedne typen med tre-fire plater og en stekeovn. Den var vanlig på bureisingebrukene i Sollia. Turiststedene og gardene med innleide arbeidsfolk hadde større kjøkken og som regel større ovn. Ovnen på bildet har en topplate med fire kokehull: to store og to små, alle komplett med ringer som kan tas av slik at alle grytestørrelser kunne plasseres over åpen ild. Fronten har stekeovndør til høyre og små dører for ilegg og askeuttak til venstre. Ovnen er fra Hamar jernstøperi modell nr. 9, og har vakker dekoer i relieff på stekeovnsdøra.

Det vi helst forbinder med julekaker, nemlig de som er laget av blant annet smør, sukker, egg og mel, kom til Norge fra utlandet som et overklassefenomen i det forrige århundre. Det var de fine fruene i byene som spiste småkaker, mens de nippet søt vin til. På landet var det helst vørterkake det ble bakt til jul. Ingrediensene var vørteren etter ølbryggingen samt rugmel og sirup. I Hanna Winsnes kokebok fra 1845 er det kun én oppskrift på julekake, og den er identisk det mange kaller julebrød i dag.