I en samlestudie publisert i august av det anerkjente tidsskriftet Science kommer det fram at verdens arter flytter seg nordover langt raskere enn tidligere antatt.

Rundt 2000 arter flytter seg mer enn 4,5 meter hver dag, og globalt sett nærmer artene seg polpunktene med omtrent 1,6 kilometer i året i gjennomsnitt. Studien setter utviklingen i sammenheng med klimaendringene.

Direktoratet for naturforvaltning (DN) har et spesielt ansvar for å holde oversikt over klimaendringenes effekt på naturen. Vi ser en rekke eksempler på slik forflytning i Norge.

- Vi registrerer en forflytning nordover og opp i høyden hos mange forskjellige arter i Norge. I de fleste tilfeller ser klimaendringene ut til å være en viktig årsak til dette, sier Janne Sollie, direktør i DN.

Tifotkreps, som er en gruppe arter hvor man blant annet finner hummer, har i gjennomsnitt flyttet seg 80 meter nordover daglig.
© Erling Svendsen

Spesielt berørt

Norge er trolig spesielt berørt av at arter forflytter seg. I IPCCs forrige hovedrapport (2005) så ser vi at Norge er blant de delene av verden som har opplevd størst temperaturøkning i perioden 1979-2005. Science-studien viser at det er i områder som opplevde de største temperaturendringene at forflytningen er sterkest.

Varmere klima, lengre vekstsesong og en del andre klimafaktorer gjør at flere arter har mulighet til å etablere seg lengre nord, samtidig som de presses nordover fordi klimaendringene endrer vilkårene lengre sør.

Det er også ventet at en del arter kan bli borte. Med en økning på 2-3 grader er det anslått at opp til 30 prosent av artene kan forsvinne globalt.

– For Norge sin del kan det bli spesielt dramatisk fordi vi her kan vente oss enda høyere temperaturstigning. Arter og naturtyper kan forsvinne helt ut, sier Sollie.

Flåtten har beveget seg nordover med en fart på rundt 40 meter om dagen de siste årene.

Ettersom vi har en rekke sårbare arter og naturtyper langt mot nord og i høyfjellet vil dette sannsynligvis føre til at flere arter blir truet og flere arter som i dag er truet vil dø ut.

Full fart på havbunnen

En studie biolog Torleiv Brattegard har gjort for DN viser at av 1600 bunnlevende marine arter som i 1997 kun var registrert nord til Trøndelag, så har 565 arter forflyttet seg nordover.

Og på havbunnen går utviklingen svært raskt: Gjennomsnittshastigheten på den norske havbunnen har vært 67 km i året de siste 13 år.

Tifotkreps, som er en gruppe arter hvor man blant annet finner hummer og taskekrabbe, gikk i gjennomsnitt 80 meter daglig. Slimormer er den artsgruppen som har beveget seg raskest med en hastighet på 275 meter hver dag. Til sammenlikning er den raskest forflyttende arten i Science-studien en edderkopp som har flyttet seg 35 meter i døgnet.

Musøre er en av 23 plantearter på Jan Mayen som har flyttet seg 3,75 høydemeter i året de siste 20 år.
© Knut Nylend

– Grunnen til at de marine artene har greid å forflytte seg så raskt nordover, er i all hovedsak at larvene fraktes med kyststrømmen nordover. De forhøyede temperaturene lengre nord gjør det levelig for dem å slå seg ned og etablere seg der, sier Sollie.

Hun er redd dette kan ha negative ringvirkninger for fiskebestandene.

– Kysttorsken lever av organismer som holder til på havbunnen. Vi skal ikke se bort i fra at den har fått tøffere levekår på grunn av endringene i sammensetningen av arter, sier Sollie. 

Samtidig kan det være en fare for at viktige fiskearter forflytter seg nordover og ut av norske farvann

Opp i høyden

Men det er ikke bare de marine bunndyra som beveger seg. Flere trær og planter emigrerer også mot nordlige strøk – og opp i høyden.

En undersøkelse gjort i Sikkilsdalen i Jotunheimen i 2009 viser at 24 planter har flyttet seg i gjennomsnitt 48 høydemeter oppover siden 1913. – det vil si omtrent en halvmeter i året. Det er spesielt høyalpine arter og snøleie-arter som har flyttet seg oppover. Blant disse plantene finner vi musøre og tvillingsiv.

Det samme forskningsmiljøet ved Universitetet i Bergen har også funnet tilsvarende utvikling på Jan Mayen. Der fant man at 23 plantearter har flyttet seg 75 høydemeter i løpet av 20 år, det vil si 3,75 meter i året. Ettersom det ikke beites på Jan Mayen kan vi med høy sannsynlighet si at dette skyldes klimaendringer.

Liknende resultater finnes fra flere andre studier, og en trend er at mer spesialiserte arter som blir utkonkurrert av mer konkurransesterke, vanlige arter, og vi vil måtte forvente å miste karakteristiske høyfjells- og arktiske arter.

Enkelte treslag har i Norden spredt seg 50-300 kilometer mot nord som en følge av klimaendringer, viser en studie utført for nordisk ministerråd fra 2008.

Noen arter vil bli direkte rammet av temperaturendringene. Men de indirekte virkningene av klimaendringene kan være vel så utslagsgivende. Når nye arter emigrerer sørfra eller oppover, kan artene som i dag holder til lengst nord eller på høyfjellet få større konkurranse. Og både de nordligste artene og høyfjellsartene våre har få plasser å rømme.

Havsule på Bjørnøya

Det finnes også eksempler på fugler som slår seg til på nordligere breddegrader. Den varmekjære fuglen gulirisk hører til lengre sør i Europa, men ble i fjor for første gang observert hekkende i Norge. I år har forskere fra Polarinstituttet funnet en ny hekkende art på Bjørnøya – havsule. Ifølge Polarinstituttet er observasjonen et tegn på et varmere klima i nord.

Geithamsen kom tilbake

Insektene er en annen artsgruppe hvor vi ser mange eksempler på arter som har flyttet utbredelsesområde.

Geithamsen og slåttehumla, som tidligere har vært regnet som utryddet i Norge, har nå reetablert seg. Årsaken er at nordgrensen for utbredelsen har flyttet seg nordover. Vi antar at klimaendringene spiller en rolle i dette, iallfall for geithamsen.

En del sommerfuglarter ser vi også at flytter seg nordover og inn i vårt område. Her er admiralsommerfugl, sørgekåpe og tistelsommerfugl gode eksempler.

Heggspinnmøll ser de siste 12 årene til å ha spredd seg nordover i landet. Sommerfuglen gul frostmåler er kjent for en sørlig utbredelse i Skandinavia, men har de siste årene vært en utbruddsart på bjørk, rogn og roser flere steder i Troms.

Skadelige arter

Det er også en del skadelige arter som rammer den norske naturen på grunn av disse forflytningene.

Fjellbjørkmåler regnes som den alvorligste skadegjøreren på bjørk i Nord-Norge og fjellskogen i Sør-Norge. Studier viser at utbruddsområdene for denne måleren de siste 15-20 årene har ekspandert mot de kaldeste og mest kontinentale områdene lengst nord i Norge. Vi ser også at slektningene liten høstmåler og blek høstmåler flytter seg lengre nord og lenger opp i fjellene.

Mårhunden er på vei til å etablere seg i Norge. Den ble innført nordvest i Sovjetunionen midt i forrige århundre, og kan ha en rekke uheldige virkninger i den norske naturen. Blant annet sprer den sykdommer som rabies og kan spre flere uønskete parasitter. Det er slått fast at klimaendringene er en viktig faktor til at arten er på vei til å innta norsk natur..

Blant andre fremmede arter som har etablert seg i Norge er villsvin, brunskogsnegl og plantene platanlønn, ormehode, landøyda og rynkerose.

DN jobber med å begrense skadene fra nye fremmede arter som får bedre vilkår med klimaendringene.

– Jeg tror fortsatt at vi bare har sett begynnelsen. Vi er opptatt av mårhund og andre fremmede arter i Norge som gjør stor skade på norsk natur. Skogbruksnæringa er opptatt av biller og andre arter som ødelegger for dem, forteller Sollie.

Flåtten sprer seg

En annen plagsom art som har fått mye oppmerksomhet for sin utbredelse i Norge er Flåtten. En studie gjort av Veterinærinstituttet tidligere i år viser at flåtten siden 1983 har forflyttet seg 400 km og inntatt mange innlandskommuner. Det utgjør en fart på rundt 40 meter om dagen.

En annen parasitt, hjortelusflua, har blomstret opp i Norge de siste årene. I en studie fra Veterinærinstituttet som ennå ikke er publisert, ser man at endringer i klimaet kan være en mulig årsak til dette.

DN finansierer flere prosjekter som overvåker klimaendringenes virkning på norsk natur. GLORIA-prosjektet overvåker vegetasjon på fjelltopper for å følge utviklingen. I tillegg har vi klimarelevant overvåking i ferskvann og for for eksempel hjortevilt. DN er opptatt av at overvåkningen må styrkes for å kunne følge med på effektene av klimaendringene.