Uttalelser om Finnstadbrua

Publisert 10.03.2011 16:41
Bilde av "Broen over Atna Elv_" b..bilde tatt fra S Finnstad Vi viser til tidligere nyhetssak her på sollia.net om bygging av ny "gammelbru" over Atna ved Finnstad. Den kan du lese her
Både Fylkesmannen og Fylkeskommunen har avgitt høringsuttalelse om bygging av brua.
Fylkesmannen i Hedmark
Ifølge St.meld. nr. 21 (2004-2005) er det arealpolitiske mål at
- ”Strandsonen skal bevares som verdifullt natur- og friluftsområde, og sikres god tilgjengelighet
for allmennheten.
- Vassdragene skal forvaltes gjennom helhetlig arealpolitikk som ivaretar vassdrags-landskap,
vassdragsbelter og vannressurser.”
-
Atnavassdraget er en viktig del av et variert landskap fra høyfjell til lavland. Stort naturmangfold er
knyttet til elveløpsform, geomorfologi og landform, botanikk, landfauna og vannfauna. Atnavassdraget
er ved vedtak i Stortinget i 1986 varig vernet mot kraftutbygging og valgt ut som naturfaglig
referansevassdrag. Forskere følger langsiktige variasjoner og endringer som finner sted i naturlige
prosesser og økosystemer som er lite påvirket av store tekniske inngrep.
Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag ble vedtatt ved kgl. res. av 10. november 1994. I disse
står det blant annet:
- ”Kommunar og fylkeskommunar som blir påverka, skal leggje retningslinene til grunn for
planlegginga etter plan- og bygningslova (jf. § 17-1, 1. ledd).” … . Statlege fagstyresmakter skal
leggje retningslinene til grunn når dei tek del i planlegging og behandling av einskildsaker etter
plan- og bygningslova.”
- ”Dei nasjonale måla for forvaltninga av dei verna vassdraga er fastsette gjennom Stortinget si
behandling av verneplanane for vassdrag, m.a. i Innst. S. nr. 10 (1980-81). For å nå desse måla,
må det særleg leggjast vekt på å gje grunnlag for å:
a. unngå inngrep som reduserer verdien for landskapsbilete, naturvern, friluftsliv, vilt, fisk,
kulturminne og kulturmiljø,
b. sikre referanseverdien i dei mest urørde vassdraga,
c. sikre og utvikle friluftslivsverdien, særleg i område nær befolkningskonsentra-sjonar, … .”
I naturmangfoldlovens § 8 heter det blant annet at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet
så langt det er rimelig skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers
Side 46
utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Fylkesmannen mener å ha tilstrekkelig
kunnskap om dette vassdraget og konsekvensene av det omsøkte tiltaket slik at det ikke er nødvendig å
innhente ny kunnskap om dette. En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede
belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for, og nye påvirkninger skal underlegges en
helhetsvurdering av belastningen på økosystemet, jf. naturmangfoldlovens § 10. Fylkesmannen kan ikke
se at den omsøkte brua sammen med øvrige tiltak som er gjort i vassdraget samlet sett vil føre til en
uheldig belastning.
Fylkesmannen vil ikke motsette seg at kommunen innvilger dispensasjon for tiltaket, men forutsetter at
arbeidet med bygging av ny bru over Atna gjennomføres på en slik måte at en unngår forringelse av
verneverdiene som er knyttet til vassdraget. Vi viser i den forbindelse til naturmangfoldlovens § 12 hvor
det heter at en for å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet ved gjennomføring av tiltak skal ta
utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som gir de beste samfunnsmessige
resultater.
Hedmark fylkeskommune
Sett fra et kulturvernfaglig ståsted, er dette et positivt prosjekt så fremt det bygger på et godt
dokumentert grunnlag. Brua vil bli gjenskapt som et viktig element i kulturlandskapet og som
historisk bindeledd. Tiltaket fører med seg kompetanseheving innenfor håndverk og vil ha
overføringsverdi. Det er også positivt dersom dette kan bidra til bygningsvern i området. Det er et
tiltak som kan styrke kulturlandskapsverdien og den historiske dimensjonen i dette området heller
enn omvendt.
Tiltaket har også den effekten at det gjør frakt til gårdsanlegg med bygningsmasse fra 1700-tallet
lettere, og dermed bidrar å lette gjennomføringen av en mulig istandsetting av bygningsmassen her.
Fylkesdirektøren har derfor ingen innvendinger i mot en dispensasjon på grunnlag av hensyn til
nyere tids kulturminner.