Utsiktshogst ved utsiktsplass
Werner Harstad fra Statens Vegvesen og Oddvar Haveraaen Foto Tonje Tjernet
Desom har stoppet ved Sohlbergplassen i det siste, har sikkert sett at mange av trea der er "blinket".
Den refererte rapporten fra den nå pensjonerte skogprofessoren Oddvar Haveraaen gir bakgrunnen for forslaget om kraftig tynning på begge sider av plattformen, et privat initiativ fra en han som fagmann som stoppet ved Sohlbergplassen tidligere i sommer. I tillegg har Norsk kulturarvgått inn med et tilskudd og ønske om et samarbeidSohlbergplassen har blitt et slikt ikoniert punkt .
Bjørkebollen Turforening har tatt på seg oppdraget om å utføre fellingen og bortkjøring. Det samme med utaiktahogst ved Atnfossen Vannbruksmuseum.
Skogskjøtseltiltak rundt Sohlbergplassen
Det henvises til brev fra meg datert 11. august 2014 til arkitekt Carl-Viggo Hølmebakk, Oslo og svarbrev fra Hølmebakk, datert 12. september. Videre også til brev (e-post) fra landskapsarkitekt Werner Harstad, SVV mottatt 12. september
Dagens tilstand og forventet utvikling Naturen er dynamisk, men på grunn av karrige forhold i dalføret, skjer endringene vanligvis sakte, men endringer vil skje. Ingen kan med sikkerhet si hvordan skogen i nærmiljøet vil utvikle seg framover. Jeg vil likevel gi en kort beskrive av tilstanden og forventet naturlig utvikling i årene som kommer.
Om få år vil trærne rett foran plattformen ha vokst opp i synsfeltet mot Rondane og Atnasjøen. På grunn av hellende terreng vil virkningen av dette komme tidligst nærmest plattformen. De furuene som står inne i eller nærmere plattformen enn 10-15 m, er allerede blitt høye, og de står tett. Konkurransen mellom dem er stor, og derfor er trekronene små. Noen trær er i ferd med å dø, og andre vil svekkes og dø etter hvert som nabotrærne blir høyere og den relative tettheten øker. De som overlever, vil i første omgang bli lange og tynne. Når en står på plattformen, virker ikke furutrærne så høye, men det er høyden fra bakken som betyr noe. Hvis skogen utenom nærområdet til plattformen blir tynnet, vil plattformområdet skille seg ut som en samling av svekkede trær i kontrast til skogen for øvrig og til det robuste og kraftige Rondanemassivet. Skogen i dalføret ligger i en klimasone der snø og vind sjelden gjør stor skade, men tett og utynnet skog er mer utsatt enn annen skog.
Aktuelle skjøtselstiltak . Det er ingen god løsning å sikre synsfeltet mot Rondane ved å kutte toppen av trærne. Det er bedre å kutte de sjenerende trærne nede ved bakken. Spar de miste trærne for å unngå snauflatepreg. Hvis mulig, lag en myk overgangen mellom synsgata og skogen omkring.
Dersom en ønsker at flere av furutrærne i og rundt nærområdet til plattformen skal leve lenge (flere hundre år) og utvikle seg til å få tykk stamme og stor og krone, må treantallet reduseres kraftig. Dette må gjøres så snart som mulig. Risikoen for snøbrekk og vindfall øker etter hvert som trærne blir høyere. Spesielt utsatt er skogområder der trærne har stått tett og først blir tynnet etter at de er blitt høye. Dette er utgangstilstanden ved plattformen. For å minske faren for skader mest mulig, bør derfor stammereduksjonen foregå i to til tre omganger. Dess tidligere en kommer i gang med dette, dess friere står en til å velge hvilke trær som kan og bør stå igjen.
Gjennomføringen av tiltakene Arkitekt Hølmebakk, Oslo og landskapsarkitekt Werner Harstad, SVV er enige i at tiltak rundt Sohlbergplassen bør gjennomføres etter de ovennevnte retningslinjer. Som en følge av dette reiste Werner Harstad og jeg til Sohlbergplassen 19. september.
Vi merket med rød spray de trærne som skal fjernes i denne omgangen. I synsfeltet mot Rondane var det plantet en amerikansk furuart, Pinus contorta, contortafuru/vrifuru. Disse ble merket for uttak. Ved hogst, fjern også bjørk og andre umerkete trær som vil virke sjenerende i synssektoren nå og de nærmeste 10 årene. I nærområdet til plattformen merket vi også med spray de trærne som skal hogges. Dette var gjennomgående de minste, men et par av de minste trærne med skjev krone ble satt igjen. Deres framtid bør vurderes ved neste inngrep. Også enkelte høye trær med smal krone ble merket. Trær med stor diameter ble satt igjen av hensyn til stabiliteten. Særlig ut mot åpninger hadde disse relativt stor krone og grove levende greiner. Foran informasjonstavlene på plattformen står det et par trær der noen få av de nederste, levende greinene bør fjernes av hensyn til utsikten. Men merk, det er først og fremst disse trærne som kan skape en god ramme rundt «bildet» og bli attraktive fotoobjekt.
Etter hogsten som skal utføres i høst, vil det fortsatt stå igjen for mange trær rundt plattformen. Om ca. 5 år er trærne bedre tilpasset det nye miljøet. Da er det tid for et nytt inngrep. For at framtidstrærne skal få stor krone og kraftige stammer, må de ha god plass. Hvis utviklingen har blitt som vi forventer, står en da friere til å forme den framtidige rammen rundt Sohlbergplassen.
I vurderingen er det ikke tatt hensyn til trærnes verdiproduksjon og kostnader. Dette er bagateller i denne sammenhengen.
Den refererte rapporten fra den nå pensjonerte skogprofessoren Oddvar Haveraaen gir bakgrunnen for forslaget om kraftig tynning på begge sider av plattformen, et privat initiativ fra en han som fagmann som stoppet ved Sohlbergplassen tidligere i sommer. I tillegg har Norsk kulturarvgått inn med et tilskudd og ønske om et samarbeidSohlbergplassen har blitt et slikt ikoniert punkt .
Bjørkebollen Turforening har tatt på seg oppdraget om å utføre fellingen og bortkjøring. Det samme med utaiktahogst ved Atnfossen Vannbruksmuseum.
Skogskjøtseltiltak rundt Sohlbergplassen
Det henvises til brev fra meg datert 11. august 2014 til arkitekt Carl-Viggo Hølmebakk, Oslo og svarbrev fra Hølmebakk, datert 12. september. Videre også til brev (e-post) fra landskapsarkitekt Werner Harstad, SVV mottatt 12. september
Dagens tilstand og forventet utvikling Naturen er dynamisk, men på grunn av karrige forhold i dalføret, skjer endringene vanligvis sakte, men endringer vil skje. Ingen kan med sikkerhet si hvordan skogen i nærmiljøet vil utvikle seg framover. Jeg vil likevel gi en kort beskrive av tilstanden og forventet naturlig utvikling i årene som kommer.
Om få år vil trærne rett foran plattformen ha vokst opp i synsfeltet mot Rondane og Atnasjøen. På grunn av hellende terreng vil virkningen av dette komme tidligst nærmest plattformen. De furuene som står inne i eller nærmere plattformen enn 10-15 m, er allerede blitt høye, og de står tett. Konkurransen mellom dem er stor, og derfor er trekronene små. Noen trær er i ferd med å dø, og andre vil svekkes og dø etter hvert som nabotrærne blir høyere og den relative tettheten øker. De som overlever, vil i første omgang bli lange og tynne. Når en står på plattformen, virker ikke furutrærne så høye, men det er høyden fra bakken som betyr noe. Hvis skogen utenom nærområdet til plattformen blir tynnet, vil plattformområdet skille seg ut som en samling av svekkede trær i kontrast til skogen for øvrig og til det robuste og kraftige Rondanemassivet. Skogen i dalføret ligger i en klimasone der snø og vind sjelden gjør stor skade, men tett og utynnet skog er mer utsatt enn annen skog.
Aktuelle skjøtselstiltak . Det er ingen god løsning å sikre synsfeltet mot Rondane ved å kutte toppen av trærne. Det er bedre å kutte de sjenerende trærne nede ved bakken. Spar de miste trærne for å unngå snauflatepreg. Hvis mulig, lag en myk overgangen mellom synsgata og skogen omkring.
Dersom en ønsker at flere av furutrærne i og rundt nærområdet til plattformen skal leve lenge (flere hundre år) og utvikle seg til å få tykk stamme og stor og krone, må treantallet reduseres kraftig. Dette må gjøres så snart som mulig. Risikoen for snøbrekk og vindfall øker etter hvert som trærne blir høyere. Spesielt utsatt er skogområder der trærne har stått tett og først blir tynnet etter at de er blitt høye. Dette er utgangstilstanden ved plattformen. For å minske faren for skader mest mulig, bør derfor stammereduksjonen foregå i to til tre omganger. Dess tidligere en kommer i gang med dette, dess friere står en til å velge hvilke trær som kan og bør stå igjen.
Gjennomføringen av tiltakene Arkitekt Hølmebakk, Oslo og landskapsarkitekt Werner Harstad, SVV er enige i at tiltak rundt Sohlbergplassen bør gjennomføres etter de ovennevnte retningslinjer. Som en følge av dette reiste Werner Harstad og jeg til Sohlbergplassen 19. september.
Vi merket med rød spray de trærne som skal fjernes i denne omgangen. I synsfeltet mot Rondane var det plantet en amerikansk furuart, Pinus contorta, contortafuru/vrifuru. Disse ble merket for uttak. Ved hogst, fjern også bjørk og andre umerkete trær som vil virke sjenerende i synssektoren nå og de nærmeste 10 årene. I nærområdet til plattformen merket vi også med spray de trærne som skal hogges. Dette var gjennomgående de minste, men et par av de minste trærne med skjev krone ble satt igjen. Deres framtid bør vurderes ved neste inngrep. Også enkelte høye trær med smal krone ble merket. Trær med stor diameter ble satt igjen av hensyn til stabiliteten. Særlig ut mot åpninger hadde disse relativt stor krone og grove levende greiner. Foran informasjonstavlene på plattformen står det et par trær der noen få av de nederste, levende greinene bør fjernes av hensyn til utsikten. Men merk, det er først og fremst disse trærne som kan skape en god ramme rundt «bildet» og bli attraktive fotoobjekt.
Etter hogsten som skal utføres i høst, vil det fortsatt stå igjen for mange trær rundt plattformen. Om ca. 5 år er trærne bedre tilpasset det nye miljøet. Da er det tid for et nytt inngrep. For at framtidstrærne skal få stor krone og kraftige stammer, må de ha god plass. Hvis utviklingen har blitt som vi forventer, står en da friere til å forme den framtidige rammen rundt Sohlbergplassen.
I vurderingen er det ikke tatt hensyn til trærnes verdiproduksjon og kostnader. Dette er bagateller i denne sammenhengen.
