Utmarksforvaltningen må forenkles

Publisert 12.12.2014 00:09

bilde 2-001Kommunal - og moderniserings-departementet (KMD) nedsatte i sommer ei faggruppe med mandat å foreslå tiltak for å forenkle utmarksforvaltningen i Norge. Nå foreligger rapporten, og den foreslår endringer som også berører private rettighetsforhold.

Faggruppa bestod av professor Eva Irene Falleth (leder), førsteamanuensis Nikolai K. Winge ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Jørgen Hoffmann, tidligere Statskog, og med i arbeidet var - foruten KMD, Landbruks og matdepartementet (LMD) og Klima- og miljødepartementet (KLD).

 Ifølge mandatet skulle ta utgangspunkt i pkt. 8 i regjeringserklæringen fra dagens regjering. Den går på levende lokaldemokrati, og gruppa skulle bl.a. legge til grunn for sitt arbeid at brukerne etter hvert skal oppleve en vesentlig forenkling i forvaltning og saksbehandling, samt at kommunene skal tildeles større ansvar og myndighet innen utmarksforvaltningen.

 Nå foreligger altså rapporten, og faggruppa mener at utmarksforvaltningen er kompleks og til dels utilgjengelig for brukerne. Utmarksforvaltningen framstår som sektorstyrt, ressurskrevende og lite helhetlig.

 Faggruppa mener at det er en rekke særorganer i utmarksforvaltningen i tillegg til kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn, den rettslige reguleringen av utmarka er fragmentert, og det er uklar fordeling av ansvar og myndighet mellom sektorer og beslutningsnivåer. Det er ofte også uklare og lite forenlige mål på nasjonalt nivå.

 Gruppa foreslår derfor en del prinsipper som bør legges til grunn for tiltakene. Eksempelvis bør kommunene bør tillegges flest mulige oppgaver. De må ha tilstrekkelig kapasitet, relevant kompetanse og distanse i forvaltningen, og de må ha arealmessig størrelse tilpasset naturressursen, spesielt der det er nasjonale og internasjonale forpliktelser.

 Kommunene må imidlertid også ha tilstrekkelig politisk og økonomisk handlingsrom der også roller og ansvar i utmarksforvaltningen er avklart. Relaterte oppgaver bør dessuten i størst mulig grad samles i ett forvaltningsorgan.

 Videre er det oppfatningen i gruppa at Fylkesmannen bør ha ansvaret for statlig samordning, spisskompetanse og legalitetskontroll.

Ifølge faggruppa krever en varig forenkling av utmarksforvaltningen grunnleggende tiltak. Det foreslås bl.a. at kommunene bør overta forvaltning av verneområder som i sin helhet ligger i kommunene, samt flere fiske- og viltoppgaver. Det gis mulighet for delegasjon i verneområder, men rapporteringssystemer integreres i allerede etablerte systemer.

 Mange forvaltningsoppgaver går over både kommune- og fylkesgrenser, og gruppa mener det bør etableres strategiske utmarksstyrer med ansvar for store verneområder og for villreinforvaltning i områder der det er villrein.

 Kommunene bør videre ha førstelinjeansvar for alle saker i utmarksforvaltningen, og det bør utarbeides en samlet IKT-løsning for brukerhenvendelser. Det bør utvikles en tydeligere rolle- og arbeidsdeling mellom Statens naturoppsyn (SNO) og forvaltningsmyndighetene, samtidig som fjelltjenesten bør overføres til SNO.

 En del tiltak som skisseres, har en mer overordnet karakter. Blant annet er oppfatningen at nasjonal politikk bør samordnes og bli mer tydelig, det bør utvikles mer kunnskap om naturressurser, og det bør igangsettes et lovarbeid for å revidere forvaltningen i statsallmenninger.

 Faggruppa etterlyser et lovutvalg for utmarka, og det foreslås i tillegg mer generelt at det igangsettes kompetanseutviklingstiltak for kommunene og et arbeid for å avklare eiendomsforhold i utskiftede bo.

 Alt i alt mener faggruppa at tiltakene som foreslås, samlet både vil gi en betydelig forenkling for brukerne og  Les hele rapporten  her
Foto  Chr P. Mathiesen