Ufrivillig hverdagskriminell
I Hedmark finnes det tusener av jakttårn som er satt opp uten at det er søkt om tillatelse på forhånd. Det samme gjelder for gapahuker.
Det stramme regelverket gjør mange av oss til hverdagskriminelle, sier næringspolitisk sjef i Glommen, Yngve Holth, og næringspolitisk rådgiver Jo Petter Grindstad.
Bakgrunnen for deres utspill er dommen mot varaordfører Arnfinn Uthus i Elverum. Uthus ble sist mandag dømt til å betale 8.000 kroner i bot for å ha lånt bort en hjulkoie til en nær slektning.
Hjulkoia ble først plassert på tilvist plass i utmarka til Uthus, og deretter flyttet inn i et naturreservat uten at Uthus ble informert.
Retten mener at varaordføreren er medansvarlig ved at han lånte bort traktoren sin og at han brøt motorferdselsloven ved ikke å ha forvisset seg om hvor hjulkoia ble plassert og ved at koia til slektningen ble brukt til jakt og fiske og ikke til næring (les: skogsdrift).
Det er vanskelig å forstå at det må søkes om tillatelse til å flytte en hjulkoie langs en traktorveg og deretter bruke den til jakt og fiske. Dette gjøres hver dag over hele Norge uten at noen egentlig setter spørsmålstegn ved det. Jakt og fiske defineres ikke som næring, og blir ikke sett på som en del av landbruket. Derfor må det søkes om tillatelse selv om utmarksnæringen i mange distrikter betyr mer økonomisk enn tradisjonell tømmerdrift. Svaret på søknadene blir nesten alltid nei, forklarer Holth og Grindstad, som mener det bør settes søkelys på lovverket som rammer skogeiere og jegere.
Les mer hos Glommen Skog og i Østlendingen:
I Hedmark finnes det tusener av jakttårn som er satt opp uten at det er søkt om tillatelse på forhånd. Det samme gjelder for gapahuker.
Det stramme regelverket gjør mange av oss til hverdagskriminelle, sier næringspolitisk sjef i Glommen, Yngve Holth, og næringspolitisk rådgiver Jo Petter Grindstad.
Bakgrunnen for deres utspill er dommen mot varaordfører Arnfinn Uthus i Elverum. Uthus ble sist mandag dømt til å betale 8.000 kroner i bot for å ha lånt bort en hjulkoie til en nær slektning.
Hjulkoia ble først plassert på tilvist plass i utmarka til Uthus, og deretter flyttet inn i et naturreservat uten at Uthus ble informert.
Retten mener at varaordføreren er medansvarlig ved at han lånte bort traktoren sin og at han brøt motorferdselsloven ved ikke å ha forvisset seg om hvor hjulkoia ble plassert og ved at koia til slektningen ble brukt til jakt og fiske og ikke til næring (les: skogsdrift).
Det er vanskelig å forstå at det må søkes om tillatelse til å flytte en hjulkoie langs en traktorveg og deretter bruke den til jakt og fiske. Dette gjøres hver dag over hele Norge uten at noen egentlig setter spørsmålstegn ved det. Jakt og fiske defineres ikke som næring, og blir ikke sett på som en del av landbruket. Derfor må det søkes om tillatelse selv om utmarksnæringen i mange distrikter betyr mer økonomisk enn tradisjonell tømmerdrift. Svaret på søknadene blir nesten alltid nei, forklarer Holth og Grindstad, som mener det bør settes søkelys på lovverket som rammer skogeiere og jegere.
Hvor kriminell føler du deg? Du kan evt lese mer hos Glommen Skog og i Østlendingen:
