Tysbast (Daphne mezereum) er en merkverdig plante. Den blomstrer på bar kvist, før den får blader, og er et oppsiktsvekkende syn med sine rosa blomster blant alt det grå. I enkelte deler av Sollia er det kalkårer i berggrunnen og der kan du finne tysbast. Bildet under er tatt 18. mai langs Setninga i Ytterdalen og det er hele tre uker senerer enn i fjor. 


Tysbasten er en av de giftigste plantene i norsk natur. Alle delene av planten er giftige, særlig de røde bærene. Omtrent ti bær skal være dødelig for mennesker. Fugler derimot kan spise bærene uten å ta skade og er på den måten med på å spre frøene. 

På tross av, eller kanskje på grunn av, at planten er giftig, har tysbast i eldre tider vært bruk på mange vis som medisin for folk og dyr og, kanskje, i enda større grad har den inngått i ulike ritualer og trolldomsmedisin.

Både bark og frukter ble brukt på forskjellig vis; som tørka, avkokt i vann eller som uttrekk i brennevin. Tysbast ble brukt mot gikt, sår, brokk, kramper og en rekke andre tilstander. Inntak av tysbast i ulike former kunne gi sår i munn og hals og sterke magesmerter, men trolig har dette vært regnet som en del av kuren etter tanken om at «ondt skal ondt fordrive».

Bast av plantene ble brukt som armbånd og amuletter. Kvister, ofte i form av kors, ble plassert i fjøs og i hus. Vanlige var også ulike regler som for eksempel skulle gjøre at kyr ga mer melk: «Tysbast og tjørugras, viervand og marihand, det er godt for alle ting, det gev eg kyrinne mine, så mokkar dei dubbelt up mot dine» 
Kilde: snl