Tursiftforeningen får lov til å øke sin aktivitet i Sølenkelettern og i Stor-Grytdalen. De har langstidsleie på Nyegg-setra som eies av Olav Nyeggen i Alvdal.

Vi referer her til sak PS 11/26 Søknad om dispensasjon for bruksendring av seterstue på gnr 94 bnr 1
Storgrytdalseter DNT turisthytte  i siste møte i planutvalget i Stor-Elvdal.

Rådmannens forslag til vedtak:
Med hjemmel i Plan- og bygningsloven § 19-2 gis DNT Oslo og Omegn dispensasjon fra
kommuneplanens arealdel for bruksendring av seterstue på Storgrytdalseter – gnr 94 bnr 1 -
som omsøkt.
Behandling i Planutvalget - 01.06.2011:
Votering: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.
Vedtak i Planutvalget - 01.06.2011:
Med hjemmel i Plan- og bygningsloven § 19-2 gis DNT Oslo og Omegn dispensasjon fra
kommuneplanens arealdel for bruksendring av seterstue på Storgrytdalseter – gnr 94 bnr 1 -
som omsøkt.

Sollia.net har tidligere omtalt saken men vi referer sakesframstillinga til rådmann .her:
Bakgrunn
I brev datert 7. april søker Det Norske Turistforening Oslo og Omegn (DNT Oslo og Omegn) om
mindre fasadeendring og bruksendring av seterstue på Storgrytdalseter. DNT Oslo og Omegn
ønsker å utvide tilbudet til turistene i Sølnkletten-området ved å øke sengekapasiteten på
Storgrytdalssetra. I dag har setra 6 sengeplasser fordelt på Veslehuset og Kokhuset, og med den
planlagte bruksendringen av seterstua vil kapasiteten økes med 9 sengeplasser, til totalt 15 senger.
Storgrytdalseter har vært drevet som selvbetjeningshytte siden 1992 og ligger sentralt på stinettet i
Sølnklett-området, med Breisjøseter, Korsberghytta og Sjøliseter innen rimelig gangavstand.
Overnattingskapasiteten de fire siste årene er skissert i søknaden til DNT.
Setra ligger i et LNF-område hvor naturvern er dominerende, og er i tillegg omfattet av det
pågående arbeidet med regional plan for Rondane og Sølnkletten. DNT ønsker å sette i stand og ta i
bruk seterstua til overnatting. Vedlagte tegninger viser dagens og fremtidig situasjon, hvor det
ønskes endring av mjølkelageret til soverom for å oppnå ønskelig antall sengeplasser. Seterhuset
Side 78
har ikke vært i bruk av DNT tidligere. En bruksendring fører til en vesentlig utvidelse av
bebyggelse som ikke har direkte sammenheng med stedbunden næring og saken må derfor
behandles som en dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, i medhold av plan- og bygningsloven
kap 19.
Søker begrunner søknaden med følgende momenter:
· Intensjonene med tiltaket er at familier og mindre grupper kan ferdes sammen på tur i
stinettet mellom Breisjøseter, Storgrytdalseter og Korsbergshytta uten å frykte at det er fullt
på Storgrytdalseter. Utvidelsesplanene er i tråd med Regional plan Rondane-Sølnkletten
2010, som også ser at dette vil styrke driften av Breisjøseter.
· Tiltaket bidrar sterkt til å bevare bygningene på Storgrytdalsseter for ettertiden.
Naboer er varslet, og det har ikke innkommet merknader til saken.
Saken har vært sendt til uttalelse hos Fylkesmannen, fylkeskommunen og villreinnemnda og de har
følgende kommentarer:
Hedmark fylkeskommune
Planfaglige merknader
Storgrytdalssetra turisthytte ligger innenfor planområdet for det pågående arbeidet med regional
plan for Rondane – Sølnkletten, langs en etablert turiststi. I dette planarbeidet har det vært lagt vekt
på at eksisterende virksomheter i hovedsak skal kunne fortsette, og at det også skal kunne være et
utviklingsrom, dersom dette ikke er konflikt med villreinens arealbruk. I dette tilfellet er det ikke
søkt om nybygging, men om dispensasjon for utvidelse av overnattingskapasiteten fra 6 til 15 ved
turisthytta. Dette er tenkt løst gjennom bruksendring av mjølkelageret til soverom. Tiltaket vil trolig
kunne medføre noe økt ferdsel langs den eksisterende turisttien, men omfanget vil uansett være
beskjedent, og oppfattes som uproblematisk i forhold til villreinens arealbruk. Slik fylkesdirektøren
ser det, bør derfor den omsøkte dispensasjonen kunne aksepteres.
Kulturvernfaglig vurdering
Den kulturvernfaglige vurderingen tar for seg hva tiltakene betyr for kulturminneverdiene i
bygningsmassen. Det er først og fremst eksteriørmessige tiltak som omtales, siden dette ikke er hus
som er fredet og siden det er eksteriøret som har den største betydningen for opplevelsen av
bygningene i landskapet.
De beskrevne tiltakene virker stort sett skånsomme. Dvs. at det ikke er veldig omfattende tiltak som
er planlagt, og at de i hovedsak gjøres med hensyn til husenes tilstand og i tråd med deres
kulturhistoriske karakter.
Sett fra hensynet til bygningene som kulturminner, er tiltakene akseptable og vi ser umiddelbart
ingen grunn til befaring. For øvrig er ikke bygningens og tiltakenes virkning for omgivelsene og
landskapet tatt i betraktning. Dette er forhold som er delvis av kulturvernfaglig relevans (pga.
tilknytning til kulturlandskapet og opplevelsen av ei seter som miljø), men som også har flere
perspektiver og bør ses i et bredere faglig lys (jfr. andre faglige innspill til saken).
Fylkesmannen i Hedmark
Norge har et internasjonalt eneansvar for å bevare de siste restene av en genetisk sett relativt ren
europeisk fjellrein. I den øvrige delen av Skandinavia er denne typen rein i dag erstattet med
tamrein. Villreinstammene i Snøhetta, Knutshø, Rondane og Sølnkletten regnes som de siste restene
av den opprinnelige norske fjellreinen.
Flere konvensjoner er etablert for å få internasjonalt forpliktende vern av arter og deres
leveområder, blant annet Biodiversitetskonvensjonen, som Norge har ratifisert og som trådte i kraft
Side 79
i 1993. Formålet med konvensjonen er å bevare verdens biologiske mangfold i form av økosystemer
og biotoper, artsmangfold og genetisk variasjon innenfor artene.
I rapporten «Villrein og samfunn» (NINA temahefte 27) foreslås det på grunn av villreinens utsatte
situasjon opprettet 9 nasjonale villreinområder og 2 europeiske villreinregioner. Det aktuelle
området ligger i det foreslåtte nasjonale villreinområdet Rondane/Sølnkletten og i en av de to
foreslåtte europeiske villreinregionene.
I St.meld. nr. 21 (2004-2005) – Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand – står det
blant annet:
«I prosjektet «Villrein og samfunn» anbefales det at forvaltningen fokuserer på villreinfjellene.
Dette gir et helhetsperspektiv som er nødvendig fordi villreinens eksistens beror på den samlede,
langsiktige utviklingen i fjellområdet. I dag er det ulik forvaltningspraksis i de ulike
villreinområdene i landet.
Regjeringen mener det er viktig å legge til rette for å bevare nødvendige leveområder for villrein.
Regjeringen vil derfor følge opp forslaget om å avgrense to «europeiske villreinregioner» som
gjenspeiler villreinbestandenes innvandringshistorie. […] Avgrensning og innhold skal avklares
gjennom regionale planprosesser.»
Av rapporten «Villrein og samfunn» går det fram at aktivitet i terrenget, f.eks. ferdsel til fots eller
på ski, virker mer forstyrrende på villrein enn faste installasjoner som f.eks. hytter og veier uten
trafikk. På bakgrunn av dette er det viktig å ikke legge til rette for økt aktivitet i det aktuelle
området. »
Miljøverndepartementet har konkretisert disse forventningene i brev av 12.04.07 og bedt
fylkeskommunene om å utarbeide regionale planer for fjellområder som er utpekt som nasjonale
villreinområder. For Rondane og Sølnkletten ble dette planarbeidet formelt startet opp høsten 2007,
og første utkast til plan har vært på høring. Planen er ikke sluttbehandlet ennå, og Fylkesmannen og
villreinnemnda hadde kritiske merknader til manglende villreinhensyn i planforslaget. Det er derfor
svært uheldig at det gis dispensasjon for tiltak som kan medføre økt bruk av området og forstyrrelse
av villreinen før de regionale planene er sluttført og en enhetlig områdebruk er klarlagt for
villreinområdene.
Omdisponering av et seterhus til fritidsformål/reiseliv representerer en klar konflikt med områdets
funksjoner som villreinområde. Det vil øke overnattingskapasiteten betraktelig og skape økt
aktivitet i området. Løypenettet leder videre inn mot viktige områder for villreinen, og økt ferdsel
ikke er ønskelig i disse områdene.
Fylkesmannen kan etter dette ikke se at lovens vilkår om at fordelene ved å gi dispensasjon vil være
klart større enn ulempene etter en samlet vurdering er oppfylt og frarår at det gis dispensasjon i
denne saken.
Dersom kommunen velger å gi dispensasjon i dette tilfellet, må den begrunne nærmere hvorvidt
lovens kriterier er oppfylt. Fylkesmannen viser her til § 19-2, fjerde avsnitt hvor det fremgår at
statlige og regionale rammer og mål skal tillegges særlig vekt, og at det ikke bør gis dispensasjon
når en direkte berørt statlig/regional instans har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden.
Fylkesmannen ber om å få tilsendt kopi av vedtaket så snart det er fattet. Fylkesmannen har
kompetanse til å påklage vedtaket i den utstrekning forholdet berører våre saksområder direkte, jf.
plan- og bygningsloven § 1-9 tredje avsnitt.
Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten
Side 80
Setra ligger i Sølnkletten villreinområde som har internasjonal verneverdi. Det pågår for tiden
utarbeidelse av regional plan for å sikre villreinens leveområde. Setra ligger inne i villreinens
sentrale funksjonsområder, med Storgrytdalen som viktig sommerbeite og meget kort avstand til
sentrale vinterbeiteområder. Stinettet fra setra går inn i viktige vinterbeiteområder. Området
rommer således viktige funksjonsområder for villreinen.
Det aktuelle området er foreslått som nasjonalt villreinområde i utkastet til regional plan.
Villreinnemnda mener at det ikke må foretas utvidelser av reiselivsbedrifter i det kommende
nasjonale villreinområdet. Vi har i uttalelsen til regional plan påpekt at det er en utfordring å
planlegge ferdselsmønsteret i en sone rundt Breisjøseter i den kommende forvaltningen av området.
Bakgrunn for dette er behovet for begrenset ferdsel og forstyrrelser i de viktige funksjonsområdene.
Vi finner ikke grunn til å ha noe annet standpunkt i denne konkrete saken, og viser til at setra med
tilhørende stinett ligger i meget viktige funksjonsområder. Vi viser for øvrig til at den regionale
planen nå kommer på andre gangs høring.
Vurdering
Jfr. Plan- og bygningsloven kap 19 kan det ikke gis dispensasjon dersom hensynene bak
bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig
tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en
samlet vurdering. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på
dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet.
DNT spiller en viktig rolle i å sikre tilgangen til natur og friluftsliv for allmennheten.
Rekreasjonsbaserte aktiviteter som turgåing, sykling, klatring og lignende med basis i ekte natur er
sentralt for DNTs virksomhet. Gjennom sine tilbud som merkede stier, turisthytter og aktiviteter har
foreningen positive effekter på folkehelsen – både fysisk og psykisk. Fra Storgrytdalsetra er det
merkede stier til Breisjøseter, Korsbergshytta og Atnsjø kafe. Som beskrevet i rapporten ”Villrein
og Samfunn” følger 95 % av turgåere i Rondane m.fl. merkede løyper. DNT har gjennomført
utredninger som viser at mye av ferdselen skjer konsentrert til noen vinteruker rundt påske, to
sommermåneder, samt enkelte høsthelger.
En økt overnattingskapasitet på Storgrytdalseter vil ha positive effekter for Sollia og Atnbrua som
attraktive friluftsområder. All aktivitet i området bidrar til å sikre nærings- og handelsgrunnlaget
langs Nasjonal Turistveg, og naturlig nok er stien mellom Storgrytdalseter og Atnsjø kafe viktig for
de lokale turistvirksomhetene og handelen.
Fylkesmannen påpeker at aktivitet i terrenget, f.eks ferdsel til fots eller på ski, virker mer
forstyrrende på villreinen enn faste installasjoner, og at det ikke må legges til rette aktivitet i det
aktuelle området. En utvidelse av antall sengeplasser som omsøkt vil gi mulighet for økt ferdsel
innenfor villreinens leve- og beiteområder, og dermed flere forstyrrelser i løpet av året. Rådmannen
vurderer at tiltaket først og fremst vil resultere i at større grupper besøker Storgrytdalen. Antallet
passeringer over fjellet – der reinen lettest blir forstyrret pga det åpne landskapet – vil derfor øke
minimalt. Det trengs kun ett menneske for å skremme reinen, så om gruppa teller 5 eller 10
personer er mindre interessant i denne sammenheng. En dobling i antall sengeplasser tilsier ikke en
dobling i antall passeringer, eller møter mellom menneske og villrein. Konfliktdempende og
avbøtende tiltak kan være å kanalisere ferdselen utenom de viktigste områdene og evt. stenge
turisthytta i svært sårbare perioder for å unngå konflikt mellom mennesker og villrein. Med
bakgrunn i at 95 % ferdselen foregår langs merkede stier kan man enkelt legge om stier basert på
kunnskap om villreinens vinter/sommerbeiter og trekk. Styring/kanalisering av ferdsel muliggjør en
hensiktsmessing flerbruk i fjellområder med villrein, og er et godt tiltak for bruk og vern av
landskapet. Ferdselen og aktiviteten ved DNTs turisthytter kan enkelt reguleres i forhold til privat
hyttebruk.
Videre legges det til at Storgrytdalsetra verken har veiadkomst sommer eller vinter, hvilket gir en
naturlig begrensning i bruk.
Side 81
Villreinnemnda fremhever at Storgrytdalsetre ligger i det aktuelle området som er foreslått som
nasjonalt villreinområdet i utkastet til ny regional plan for Rondane og Sølnkletten. Det samme gjør
resten av Atndalen og Atnbrua, unntatt en smal stripe lang riksveien og eksisterende hyttefelt som
har fått status som utviklingsområde. Nesten samtlige setre tilhørende lokale gårdsbruk ligger
innenfor villreinområdet. Rådmannen viser til at samme plan har foreslått særskilte retningslinjer
for delområdet Sølnkletten, som sier at det må gis mulighet for å ta vare på en unik bygningsarv
(seter- og utmarksbebyggelse) gjennom aktiv bruk og vedlikehold. I spesielle områder bygges nytt
for å ta vare på det gamle i sin opprinnelige form. Seterbebyggelse representerer viktige
kulturhistoriske verdier i området. Mange setre står til nedfalls i kommunen og Storgrytdalen er
intet unntak. Etter en befaring foretatt av administrasjonen kunne det telles flere setre innenfor et
liten radius rundt Storgrytdalseter som nå ikke kan reddes uten at de føres opp på nytt. Uten
vedlikehold i nærmeste fremtid lider seterstua og fjøset på Storgrytdalseter samme skjebne.
Gjennom DNTs-aktivitet kan bygningene bevares, kulturlandskap og seterområdet opprettholdes og
kulturhistorien gjøres tilgjengelig for allmennheten. Rådmannen mener at kommunene har en viktig
rolle i å legge til rette for bevaring av kulturminner.
Storgrytdalen med omkringliggende områder er i dag aktive beiteområder for sau og med den
aktivitet det medfører.
Rådmannen kan med like liten sannsynlighet som villreinnemnda forutsi resultatet i ny regionale
planen, og en skal være forsiktig med å forholde seg til et utkast til en plan. Beslutningene må
baseres på gjeldene planer, lover og forskrifter og det kunnskapsgrunnlag som ligger til grunn i det
aktuelle området. Det kan ikke legges lokk på eller vernes områder i påvente av en ny regional plan.
Vurderinger i henhold til Naturmangfoldloven:
§ 8. (kunnskapsgrunnlaget)
Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på
vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand,
samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens
karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.
Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer
gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til
bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet.
Viltet er godt kartlagt i området og alt fra forskningsrapporter til lokale observasjoner har bidratt til det
kunnskapsgrunnlag som nå ligger til grunn for en ny regional plan. Det foreligger tiltrekkelig
kunnskap om villreinens bestandssituasjon og effekter av påvirkning for å ta en beslutning.
Når det gjelder naturtyper, vurderes det slik at tiltaket ikke vil ha negativ effekt på disse.
§ 9. (føre-var-prinsippet)
Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den
kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet.
Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på
kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.
Tiltaket innebærer en utvidelse av en eksisterende turistvirksomhet og ikke etablering av en ny.
Risikoen for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, herunder villreinen, er vurdert, og en
oppfatter at en dispensasjon ikke vil innebære at en bryter med føre-var-prinsippet.
§ 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning)
En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er
eller vil bli utsatt for.
Rådmannen har vurdert påvirkningen ut i fra den samlede belastningen som økosystemet utsettes
for og mener at det er forsvarlig å gjennomføre tiltaket som omsøkt. Ved at ferdselen er kanalisert
og kan kanaliseres ytterligere, vil påvirkningen kunne reduseres til et minimum, jfr. tidligere
vurderinger.
Side 82
§ 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver)
Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som
tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter.
Tiltaket volder ikke skade på naturmangfoldet etter rådmannens vurdering.
§ 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder)
For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike
driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere,
nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige
resultater.
Driften av den selvbetjente turistvirksomheten i Storgrytdalen kan løses på flere måter som kan gi
gode samfunnsmessige resultater som ikke går på bekostning av naturmangfoldet. Lokaliseringen er
vanskelig å gjøre noe med siden tiltaket omfatter endring i eksisterende bygninger.
I tillegg til de overnevnte paragrafene i Naturmangfoldloven vil rådmannen legge til at en viktig
fortutsetning for å lykkes i arbeidet med å bevare naturmangfoldet er at brukerne engasjeres. DNT
bør sees på som en viktig arena for kunnskaps- og informasjonsformidling ut til brukere av norsk
natur.
En dispensasjon for tiltaket som omsøkt vil ha fordeler og ulemper. Rådmannen har vurdert at
fordelene tiltaket utgjør for området er større enn ulempene, etter en samlet vurdering. Hensynene
det dispenseres fra blir ikke vesentlig tilsidesatt ved å gi en dispensasjon. Villreinhensynet veier
tungt i alle saker som vil resultere i forstyrrelser i dens leveområder. Gjennom kunnskap og vilje til
å se alternative løsning kan man komme fram til akseptable kompromisser mellom bruk og vern.
Konklusjon
Lovens kriterier for å gi dispensasjon er oppfylt og rådmannen anbefaler at det gis dispensasjon som
omsøkt. Fordelene er mange og samlet veier de tyngre enn ulempene. Samtidig er aktiviteten rundt
Storgrytdalsetra enkel å regulere og mulige fremtidige konflikter kan løses på flere måter.
Side