Tømmerkjøringens historie
Publisert 28.10.2010 15:47
I sommer og høst har skogsmaskinene felt, kvister, kappet og kjørt fram til bilvei flere tusen kubikkmeter tømmer fra solliaskogene. Avvirkningen i år er langt over det kvantum som i gamle dager skulle til for å ha lønnsom fløting på Atna. Sollia.net har hatt flere reportasjer om dette.I dagens skogbruk er tidligere tiders driftsform helt glemt. Glemt er det at tømmerdriftene der menn og hester gjennom vinterlangt maurflittig arbeid la grunnlaget for inntekter til hele solliasamfunnet. I søre delen av bygda var tømmerskogen en hovedårsak til at det ble bosetting på slutten av 1600-tallet. Men også i Atnelien ble tømmerdrifter og kolbrenning ett av fundamentene for økonomisk utvikling.
I begynnelsen ble skogen nærmest vassdraget hogd ut. Men krav om tømmer med store dimmensjoner til sagbrukslast og bjelkehogging brakte driftene lenger og lenger ut til sidedalene og fjellskogen. Vi vet for eksempel at det i årene 1816-18 var store drifter nord i Stor-Grytdalen i regi av interessentskapet Evenstad, Kilde og Ilsås. Fortsatt kan vi finne meterhøye stubber som viser den tids fellingsteknikk med øks. Da C.C. Bruun hadde sine stordrifter i Stor-Grytdalen et par mannsaldere senere var fellingsteknikken en kombinasjon av øks og stokksag. I de bratte setningsliene ble tømmeret for det meste kjørt med tømmerskjeker helt til elva. Men fra kjølskogene og sidedalene var det et poeng å ha større lass enn det hesten kunne dra etter skjekene. Så der ble tømmersledene frakteredskapen helt fram til tømmerrustningen kom som en moderne redskap.
På tegningen fra 1895, av Nils Hansteen, ser vi en tradisjonell tømmerslede med vending der tømmeret var fastgjøret med datidas utstyr - det var før jernkjetting og bjørn kom i bruk.
Det var liv i solliaskogene den gang tømmerdriftene hørte vinteren til. Hoggere og kjørere fyllte skogsbuene. Øksehogg og hestekjørere langs vinterveiene med morabjøller på seletøyet ga lyder i liene. Skisporene lå som nervetråder utover fra grendene.
BB
BB
