Tiurleiken på myra med gammelskog rundt er et signaturbilde fra norsk natur. Siden storfuglbestanden gikk kraftig tilbake på 70-tallet, har det mekaniserte bestandsskogbruket fått skylden.

Det stemmer ikke lenger, viser ny forskning fra Norsk institutt for skog og landskap og UMB på Ås. Funnene gjengis i siste nummer av Skog.

- Hogst av tiurleiker i eldre skog er ikke lenger så kritisk som før, melder forskerne Per Wegge og Jørund Rolstad.

Økende bestand

Da storfuglkartleggingen i Varald Statskog i Hedmark startet i 1978, var over halvparten av området plukkhogd eldre skog. Den andre halvparten var hogstflater og yngre produksjonsskog.

Forskerne forventet at den løpende bestandshogsten i den gjenværende gammelskogen gjennom perioden skulle gi fortsatt nedgang.

- Der tok vi feil. Bestanden har holdt seg overraskende bra, skriver forskerne. Tallene viser oppadgående kyllingproduksjon og svak, men langsiktig økende utvikling av tiurbestanden fra 1978 og til i dag.

Leker i yngre skog

Mens stadig nye områder av eldre skog er hogd, er 60- og 70-tallets plantefelt kommet opp i hogstklasse 3 og 4.

- På 80-tallet lå så godt som alle tiurleikene i eldre skog. Siden 1990 er imidlertid flere leiker nyetablert i furu- og barblandingsforyngelser mellom 35 og 45 år.

- Typisk for disse er ujevn og rufsete skogstruktur med små åpninger og flersjiktet struktur. Over halvparten av skogen innenfor radius på 500 meter er hogstklasse 3 til 5, heter det.

Tilhold i kulturskog

I de siste årene av prosjektet har forskerne sett at hogsklasse 3 og 4 kan erstatte den eldre skogen som vintertilholdssted både for tiur og røy.

På 1980-tallet fantes bare vel 20 prosent av kullene i yngre kulturskog. Nå er vel 70 prosent av kullene i denne skogtypen. Mer enn halvpartene av røyene holder nå til i yngre produksjonsskog om vinteren.