Førstkommende helg er det duket for den tradisjonelle Hagefugltellingen. Vil grønnfinken komme tilbake etter magre år? Vil noen arter opptre invasjonsartet? Blir pilfinken for første gang mer tallrik enn gråspurven? Disse og andre spørsmål er det dere som fôrer fuglene vinterstid som må hjelpe oss å besvare.

Store mengder blåmeis trakk ut av Skandinavia via Falsterbo i Skåne høsten 2012. Sørtrekket var langt større enn det som normalt blir registrert der. Vil dette påvirke antallet blåmeis som registreres i forbindelse med Hagefugltellingen 2013? (Opphavsrett: Morten Vang)

Pilfinken nærmer seg år for år gråspurven både når det gjelder antall og utbredelse (% hager) i Hagefugltellingen. Vil pilfinken for første gang bli mer tallrik og/eller mer utbredt enn gråspurven i 2013? (Opphavsrett: Frank Steinkjellå)

Den fargerike stillitsen ekspanderer både mot vest og nord i Norge for tiden. Flere hagefuglentusiaster på Vestlandet og i Midt-Norge vil nok få sitt første møte med den unikt utseende finkefuglen denne vinteren. (Opphavsrett: Frank Steinkjellå)

• Registrér hagefuglene her!

Hagefugltellingen arrangeres nå for sjette gang. I fjor hadde vi deltakelse fra nesten 5 000 fôringsplasser og det ble registrert 275 000 fugler. Målet er å få med flere deltakere for hvert år slik at vi kan øke datagrunnlaget, og dermed kunne se et bedre mønster i bestandsutviklingen for de vanligste hagefuglene.

De standardiserte tellingene av trekkfugler ved Falsterbo i Sverige hadde i år et sjeldent høyt tall av trekkende blåmeis. Mer enn 300 000 blåmeiser ble registrert. Spørsmålet er om vi med bakgrunn i dette også kan se en nedgang i antall registrerte blåmeis under årets hagefugltelling.

Det blir spennende å se om grønnfinken fortsetter nedgangen. I fjor hadde den sin dårligste registrering siden 2008. Den jevne nedgangen i bestanden skyldes i all hovedsak sykdom gjennom de siste årene.

Pilfink, som for øvrig er den vanligste fugl på fôringsplasser i Danmark, har de siste årene vært på markert framgang i Norge. I år kan arten for første gang bli registrert på flere fôringsplasser enn gråspurven, og kanskje også med flere individer.

I alle fem år med hagefugltelling så har kjøttmeis, blåmeis og skjære vært de tre på topp i nevnte rekkefølge. Bak disse er det mer variasjon, og invasjonsarter som grønnsisik og gråsisik er spennende å følge. I samme kategori kommer også dompap, som er en fugl alle setter pris på å få besøk av.

Mating av fugler har lange tradisjoner i Norge og interessen øker for hvert år. I dag regner man med at ca. 400 000 nordmenn er involvert i fuglefôring, og disse kjøper ca. 15 000 tonn med villfuglmat årlig. I tillegg er det mange som lager sitt eget fuglefôr, så her snakker vi om store mengder mat. Dette bidrar helt sikkert til at mange fugler klarer seg godt gjennom vinteren og færre møter sultedøden.

Hagefugltellingen foregår ved at du noterer alle fuglearter du ser, og hvor mange av hver art i løpet av helgen 26.-27. januar. Fortrinnsvis på din fôringsplass, i din hage eller ved ditt hus eller hytte. Du kan telle en eller begge dager. Du skal notere det høyeste antall du ser på en gang av hver fugleart, og registrere dette etterpå. Er du forhindret fra å delta akkurat i tellehelgen, så kan du telle i uka før eller etter.

Gjør dette til en familiebegivenhet, og du må gjerne oppfordre naboer og kjente til å delta. Få med flest mulig, så blir dere med å sette ny rekord i både deltakere og antall fugler.

• Legg inn dine registreringer