Grendeutvalget har uoopfordret sendt denne høringsuttalelsen til Stor-Elvdal kommune. Uoppfordrtet ettersom de ikke  stod på høringslista. Men høringen om ungdomstrinnet ved Sollia skole er åpen og utvalget er opptatt av Sollias framtid. Slik lyder det i brevet som er stilet ordfører og rådmann:

 Ungdomstrinnet på Sollia skole

Høringsuttalelse fra Grendeutvalget

De fleste argumentene er framført ved uttalelser til tidligere forslag om å svekke Sollia Oppvekstsenter for å spare penger. Vi fører dem opp en gang til og grupperer dem som vist under:

-       Utvikle bygda og fremme tilflytting

-       Oppvekstssenter og kultur

-       Elevenes vel

-       Økonomiske argumenter

 

Utvikle bygda og fremme tilflytting

I november skrev vi:

"Kommunen støtter den nasjonale satsingen på Rondaneområdet (Rondanevegen SA). Dette alene betyr at Sollia er et viktig satsingsområde for kommunen. I tillegg kommer flere initiativer fra enkelte næringsdrivende som f.eks. Ellen Marie Tangen og Hans Bondal (lokalmat og kultur) og forsknings-/utviklingsprosjektet «Sollia mot nye blåner».

Ei bygd som vil styrke bosettinga trenger barnehave, skole og butikk. Derfor tilbakeviser Grendeutvalget forslaget om å legge ned ungdomstrinnet på Sollia skole. Barna og elevene med deres foreldre skal ha valgfriheten til å si at de vil og kan gå på Sollia skole!"

I den senere tiden har folk flyttet fra bygda også fordi de ikke var sikre på at skolen ville bli bestående.

Det taler for seg. Også virksomhetsleder Marianne den Heijer bruker for sin oppsigelse det samme argumentet. Det finnes nok kommuner som har saget av den greina de sitter på. Vi vil ikke være med på dette når det gjelder oss, Stor-Elvdal og Sollia.

Oppvekstsenter og kultur

Skolen er i dag en aktiv del av det kulturelle livet i bygda. Den organiserer kulturkvelder, juletrefester m. m. Dette året har foreldre med barna studert inn et lite teaterstykke. For alt dette er deltagere av alle aldersklasser viktig.

På juletrefesten dette året opptrer ikke bare elevene men også koret Corvas Corax og flammekunstneren Johann.

Skolen bidrar med andre ord til et mangfoldigere kulturliv i Sollia – til nytte for barn og voksne.

Elevenes vel

I vårt brev fra november står også dette: «En liten skole har mange fordeler. Av de mest innlysende er den nære kontakten mellom elevene og mellom elev og lærere. Hensyn og innlevelse i andre "er med på kjøpet". Elevene får en tett faglig og sosial oppfølging. Tilsvarende har skolen ingen problemer med mobbing.»

I høringsuttalelsen fra 26.03.2009 står som sitat fra en forskningsrapport: "... I småskoler får elevene en bedre sosialisering gjennom interaksjon på tvers av alder, kjønn og dyktighet".

For eksempel i Tyskland legges klasser ved større skoler til dels sammen for å oppnå disse fordelene.

«Forskningen viser ifølge Bjørnsrud også at elevene lærer mer dersom lærestoffet er knyttet til deres eget lokalsamfunn og deres egen hverdag. Det er derfor grunn til å tro at en elev som opplever lærestoff fra eget nærmiljø blir mer interessert i å delta aktivt i undervisningen.» Dette sitatet stammer fra en artikkel fra forskningen.no: «Skolen må være nær» som refererer til prof. Halvor  Bjørnsrud.

Det som uttrykkes i disse uttalelsene tilsvarer våre erfaringer som foreldre og også tilbakeblikket på utviklingen til tidligere elever fra Sollia skole. De har en høy sosial kompetanse og har funnet sine veier i yrkeslivet.

Det er foreldrene som har hovedansvaret for utviklingen av de sosiale ferdighetene til barna, slik som den for empati. Vi må og vil la barna ta del i tilbudene som er her i Sollia, i Koppang eller i Folldal. Det er lettere når skolen i Sollia blir bestående (tidsfaktoren). Å gå på skole i Koppang garanterer ikke en bedre sosialisering.

En reisevei på mellom 45 (gården Tune) og 75 km (Atnbrua; de som bor ved det gamle kommunehuset/kirka 60 km) to ganger om dagen sittende i en bus er skadelig for fysisk og psykisk helse (se høringsuttalelse fra 26.03.2009) og er heller et negativt bidrag til sosial utvikling. Det brukes for mye tid til reising! Tiden for sosialt samvær mistes i bussen og det sier seg selv at det ikke er til barnas/ungdommens fordel å tilbringe så mye av tiden i bussen.

Økonomiske argumenter

En bokholdning som fører opp kostnader som registres over et budsjett for et skoleår kommer selvfølgelig til at en liten skole koster mer per elev enn en stor. Med en slik simpel "økonomisk" betraktning må små skoler stenges, for da teller bare kronene, ikke verdier, sosialt samhold og samfunnsøkonomiske avveininger.

I tillegg er denne bokholdningen/budsjetteringen for kortsiktig:

-       Har kommunen f.eks. spurt seg hva det koster når minst to elever går på skolen i Folldal. Fra Atnbrua er det 30 km dit.

-       Hva om det ansettes personal som kan overta forskjellige oppgaver på Sollia Oppvekstsenter? Da oppstår ikke de fulle kostnadene som rådmannen argumenterer med.

-       Hvilke kostnader oppstår dersom den eleven det går om nå, kommer en dag i uka til skolen i Koppang?

Disse spørsmålene er ikke tatt med i forslaget om å stenge ungdomstrinnet.

Samfunnsøkonomiske spørsmål:

Hva koster reisetid? Ikke bare for ungdommen. Foreldrene må også reise lenger for å snakke med lærere osv.

Hva med kostnader for sykdom av forskjellig slag i følge av den daglige reisingen?

Hva med de kostnadene som kan oppstå på lang frist? Dersom Sollia oppvekstsenter nedlegges oppstår med stor sannsynlighet følgekostnader som blir mye høyere enn det som på kort frist spares. Over hele Europa finnes nok "grisgrendte" strøk hvor de «fattige» flytter til «sentrene». Følgen er at kommunen må skaffe husrom og pleie, at noen av de løsrevne får rusproblemer osv. Vil Stor-Elvdal gå denne veien? Miljøet i Koppang er ikke så godt at det kan forhindre en slik utvikling (også kulturbudsjettet er strammet inn).

Legges skolen eller deler av den ned har det følger for arbeidstilbudet i bygda. Det fremmer en snikende avfolkning (Marianne den Heijer reiser f.eks. tilbake til Nederland). Butikken får også færre kunder ... osv. Butikken blir da det neste bygda mister.

Hva kan gjøres? Svaret er for oss klart: støtte det levedyktige - og som dette skrivet begynte: Sollia er et satsingsområde, ett som er viktig for hele kommunen.

Og vi vil ikke lenger miste tid og krefter på å forsvare Sollia Oppvekstsenter. La oss se fremover og bygge opp!

Med vennlige hilsener

 

 

Stein Vaaler

for Grendeutvalget i Sollia